Hopp til innhold

Come-back for verdens raskeste fugl

Det har vært en supersommer for vandrefalken i Norge. Fra å ha vært nesten utryddet på 1970-tallet skyter bestanden i været. Sentralt i arbeidet står lure-egg.

Vandrefalk i flukt

En vandrefalk gjør en brå sving i lufta over Oslomarka. – De er svært akrobatiske og svinger og ruller i høy hastighet, forteller fotograf Lars Lindland.

Foto: Lars Lindland

Vandrefalk regnes som verdens raskeste skapning og er like stor som en kråke. Når den stuper mot byttet kan den komme opp i 300-400 km/t.

I år har fugleentusiaster undersøkt hekkeplassene og telt 28 unger i Oslo og Akershus. Det er ny rekord. For to år siden ble det klekket ut 18 unger.

– Dette er den beste sesongen noen gang, sier fugleentusiast Geir Sverre Andersen. Sammen med andre i Norsk ornitologisk forening har han fulgt utviklingen i mange tiår.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Voksen vandrefalk

En voksen vandrefalk på utkikk.

Foto: Bjørn Aksel Bjerke

Supersommer

Mens mange sliter med virkningene av sommerens varmebølge, har det slått positivt ut for vandrefalkene.

– Hvis det er mye regnvær, får foreldrene jaktet mindre på mat til ungene. Ved kraftige regnskyll kan også ungene fryse i hjel eller bli skylt ut av reirhylla, sier Andersen.

Den gode utviklingen gjelder hele landet. På 1970-tallet var det bare 8-10 par igjen i Norge. Da startet et systematisk arbeid for å få vandrefalken tilbake. Det bar frukter: Fra 2006 til 2017 økte antallet hekkende vandrefalkpar fra 105 til 132 i sørøst-Norge. På landsbasis regner ekspertene med at det er mellom 750 og 1000 par.

Havørn

Odd Frydenlund Steen, her med en død havørn.

Foto: Fylkesmannen i Telemark / NRK

Lenge sto vandrefalk på rødlista, som er en oversikt over truede arter i Norge.

– Vandrefalken har vært ute av den nasjonale rødlista siden høsten 2010, sier seniorrådgiver Odd Frydenlund Steen hos Fylkesmannen i Telemark.

Miljøgifter og lure-egg

Også i resten av Europa og i Nord-Amerika forsvant vandrefalkene fra begynnelsen av 1900-tallet. Mye skyldtes oss mennesker, som jaktet på fuglen og brukte miljøgifter i landbruket.

– Skallene ble tynne og eggene knuste når fuglen la seg for å ruge, forteller Andersen.

På 1980-tallet ble det tatt grep. Fugleentusiaster startet et samarbeid med svenskene. De samlet inn egg fra de få kjente reirene rundt Oslofjorden og fraktet dem til Sverige der de ble lagt i rugemaskiner. Når ungene var 12-14 dager gamle satte de dem tilbake i reirene.

– I mellomtiden lurte vi falkene til å ruge på porselensegg, forteller Odd Frydenlund Steen.

– Dette er en av grunnene til at bestanden er så solid i dag.

Vandrefalk som ruger

En rugende vandrefalkhunn et sted i Oslomarka.

Foto: Lars Lindland

– Meld fra hvis du ser noen

Vandrefalk hekker på berghyller. En plass ligger i Østmarka i Oslo, der kommunen har stengt området flere somre så fuglene får ro.

Ringmerkede vandrefalkunger

Ringmerkede vandrefalkunger, fotografert i 2014.

Foto: Jan Ingar Båtvik
Geir Sverre Andersen

Geir Sverre Andersen i Norsk ornitologisk forening.

Foto: Terje Heiestad / Unit

– Vi er en gruppe mennesker som synes dette er kjempemoro. Vi setter oss ned med matpakka og utsikt til en hekkeplass. Det kan ta mange timer før vi ser en vandrefalk, men belønningen er stor når vi ser en fugl, forteller Andersen.

– Ser du en hekkeplass, så meld fra til Norsk ornitologisk forening, oppfordrer han.