Det er tall fra Statistisk sentralbyrå, som slår fast at buskerudfolk er elendige til å ta bussen. Med halvannen time busskjøring per innbygger havner fylket langt under førsteplassen Hordaland som tilbyr fire timer. Buskerud ligger helt på sisteplass.
Bjørn Veslehaug i Nettbuss i Hallingdal, sier skolebussen er det eneste alternativet enkelte steder
Foto: Gunnar Grimstveit– Vi har merket en klar nedgang. Vi ser spesielt at det er færre pensjonister på bussene. Det har kanskje sammenheng med at flere pensjonister har førerkort og bil nå enn tidligere, sier avdelingsleder Bjørn Veslehaug i Nettbuss sør Hallingdal.
Og med dårlig passasjergrunnlag, er det vanskelig å opprettholde bussrutene. Noen steder i Hallingdal er tilbudet så begrenset, at passasjerer kun har skolebussen å velge, om man ikke skal kjøre bil.
– Skal du for eksempel fra Kvinnegardslia til Sundre i Ål, må du ta skolebussen ned klokka halv ni, og skolebussen opp igjen klokka kvart på tre, sier Veslehaug.
Les også:
Reaksjoner
Mange er fortvilet over det dårlige busstilbudet, og temaet engasjerer. Da NRK omtalte saken på radio, kom det uvanlig mange tilbakemeldinger på hvor dårlig busstilbudet er. – Det er mye enklere å ta bilen, den og det er altfor dyrt med buss.
Nils Fearnley som er forsker ved Transportøkonomisk institutt og jobber med kollektivtransport, sier reisetid er blant det folk er mest opptatt av. Både selve reisetiden på bussen, og den tiden det tar å vente og å gå til og fra. Han er klar på hva han ville gjort for å få flere til å ta bussen.
– Da ville jeg satset på å øke antallet avganger, og sørget for at det går buss ofte.
- Les også:
Lite folk og lange køer
– Bussene står for mye stille, sier Brakar-direktør Henry Gaarde.
Foto: Maria Kommandantvold / NRKBrakar er et offentlig selskap som samordner kollektivtrafikken i Buskerud på vegne av fylkeskommunen.
Problemet i Buskerud er ikke først og fremst at det er for få busser, men også at bussene går for lite.
– Det er veldig mye skolekjøring her i fylket, og det betyr at bussene står mye stille, sier administrerende direktør i Brakar, Henry Gaarder.
Han legger i tillegg vekt på at infrastrukturen gjør det vanskelig i Buskerud, med lange køer i byene og få passasjerer i distriktene.
– Det er viktig med god planlegging slik at vi bygger boliger i nærheten av der folk jobber, går på skole, og handler. At vi planlegger slik at det er mulig å få til effektive kollektivløsninger, sier Brakar-sjefen.
Høna og egget
Administrerende direktør i nettbuss sør, Ole Engebret Haugen.
Ser man på kostnader per kjørte kilometer og kjørte time er Buskerud dyrest i landet. Administrerende direktør i nettbuss sør, Ole Engebret Haugen, mener årsaken er at dette fylket har store utfordringer med hensyn til hvor folk bor og jobber.
Spredt bosetting og lav befolkningstetthet ute i distriktene, gir dårlig utnyttelse av bussene. Det blir dyrt, sier han.
Men folk tar ikke bussen når det aldri går buss, og det kommer ikke flere busser uten at det er passasjerer. Hvordan skal dette høna og egget-problemet løses?
– Det som gir raskest effekt er om vi får gjort noe med veisystemet i rundt de store byene. Da kan bussene komme raskere frem, og blir mer attraktive. Det vil også senke kostnadene, og det er helt nødvendig for å kunne utvide tilbudet, sier han.
