Selv om vi er langt ute i mai, har ikke vinteren sluppet taket i Kongsberg. Med fem centimeter nysnø har brunsneglene søkt ly. Men om dager eller uker har Nina Berget hagen full.
– Da myldrer det av dem. Hvis jeg ikke har gjort noe her på et par dager, så splatter det av brunsnegler under støvlene når jeg går på plenen, sier Berget.
De første brunsneglene fant hun i hagen for tre år siden. Opp mot en time bruker hun hver kveld i krigen mot de forhatte sleipingene. De verste dagene i fjor fjernet hun 70 stykker fra hagen.
Over hele byen
For fem eller seks år siden ble brunsneglene første gang oppdaget i byen. Etter det har huseiere over stort sett hele byen fått den uønskede arten i hagen sin.
– Man skjønte vel ikke helt problemet med det samme, og de spredte seg fort. Her inne i sentrum er stort sett alle rammet. Så vi må prøve å stoppe dem nå, slik at de ikke sprer seg mer, sier Annemor Hatlenes i Kongsberg hagelag.
Les også:
Fra Østfold til Lofoten
I 1988 ble de første brunsneglene oppdaget på tre steder i landet. Det var Molde i Møre og Romsdal, Langesund i Telemark og Stord i Hordaland, forteller Bjørn Arild Hatteland ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Han har skrevet doktoravhandling om brunsnegler, som trolig kom til Norge sammen med importerte planter.
Utover 90-tallet spredte brunsneglene seg mer og mer langs kysten, og framtida ser ikke lys ut for dem som prøver å bekjempe de sleipe skapningene.
– Vi forventer en sammenhengende utbredelse langs kysten, helt fra svenskegrensa i Østfold og helt opp til Lofoten. Hele veien er det i hvert fall klima for dem, sier Hatteland.
Stabiliserer seg med færre brunsnegler
Menneskelig aktivitet er det viktigste bidraget for at brunsneglen sprer seg, enten ved at jord eller planter flyttes, eller at sneglene rett og slett sitter fast på noe vi flytter. De kan henge fast under transportpaller, eller de kan følge med under skoene dine.
Derfor finnes brunsneglene også på steder lenger inn i landet, ikke bare langs kysten. I Buskerud har hagelag rapportert om forekomster så langt opp som Vikersund og Rollag.
Trøsten fra Hatteland er at det ser ut til at det blir færre snegler noen år etter at de har invadert et område.
– Bestanden stabiliserer seg ofte på et lavere nivå etter tre-fire år. Det kan skyldes menneskelig bekjempelse, eller at brunsneglene møter naturlige fiender. Dessuten er det begrenset hvor mange snegler det kan være på et område, sier Hatteland.
Les også: