Drammen er en av kommunene som tidligere var klare på at det ikke var sikkert hvor de oppsparte midlene skulle brukes. Nå foreslår rådmannen at alle de 3,6 millionene skal spyttes direkte tilbake i skolen, gjennom ulike tiltak som skal bidra til å demme opp for mangelen på tilbudet under skolestreiken. Det forteller pressesjef i kommunen, Gard Nybro-Nielsen.
– De konkrete tiltakene er ikke klare ennå. Det som derimot er sikkert er at vi kommer til å satse på en utvidet sommerskole til neste år. Andre tiltak kan for eksempel være å satse mer undervisning på internett, slik at hver enkelt elev kan ta igjen det tapte når det passer best.
Han legger vekt på at det er viktig for kommunen å samarbeide med hver enkelt rektor, som har mer oversikt over hvilke behov det er på hver enkelt skole.
Drammensskolene, her representert ved Børresen skole, kan forvente å få disponere midlene som ble spart under streiken.
Foto: Cecilie Valentine Brekke / NRK– Det kommer nok ikke til å bli en hel pott vi deler likt mellom skolene, men det viktigste er selvfølgelig å satse på 10-klasse, som jo har avgangseksamen til våren og skal søke seg inn på videregående skoler.
I streik er det ikke arbeidsgiver som betaler lønninger til ansatte, men den aktuelle organisasjonen som tar ut arbeidstagerne. Da Utdanningsforbundet tok ut lærerne i streik i starten av skoleåret kunne derfor alle de 22 kommunene som var rammet se at kontoen for lønnsutbetalinger til skoleansatte nærmest sto statisk i de 59 dagene streiken varte.
LES OGSÅ:
Flytter midler
De pengene ligger fortsatt i lommeboken til kommunen. Det var lenge uklart hvor disse pengene kom til å ende opp, men nå har rådmenn over det ganske land sendt ut sine innstillinger og innspill. Selv om konsekvensen av manglende undervisning kan bli store, spesielt for 10-klassinger som har eksamen til våren, er det ikke alle kommuner som tar hensyn til dette i sine forslag.
I Bergen kommune har Byrådet foreslått å kompensere for manglende undervisning ved å gi ekstra timer til 10-klasse etter nyttår. Dette vil frigjøre to tredjedeler av de pengene som ble spart, og disse kan ta føres tilbake inn i sentrale poster i budsjettet. Forslaget er sendt ut til både skoler og fagorganisasjoner og fristen for høringen er 13. November.
Kristoffer Hansen i Elevorganisasjonen mener det er uetisk å flytte midlene fra skole til sentrale poster.
Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRKOgså i Trondheim er det sendt ut forslag til formannskapet om å kun føre 30 % av de 11 millionene kommunen sparte tilbake til skolen. Det resterende beløpet er i høringsnotatet foreslått tilbakeført inn i kommunens hovedbudsjett, ifølge Gunnar Wibe ved Rådmannens fagstab i Trondheim kommune.
– Dette gjør vi fordi skolene selv har rapportert at dette er de midlene som trengs for å kompensere for blant annet tapt planleggingstid hos lærerne. I tillegg er det ingen tradisjon for å tilbakeføre alle besparte midler der de er spart fra.
Formannskapet i Trondheim kommune ønsket en uttalelse fra Ungdommens Bystyre før de fatter en beslutning førstkommende tirsdag. Saken ble der behandlet i går, og i protokollen kommer det frem at ungdommene er svært uenige i hvordan pengene disponeres.
Uetisk
Ungdommens Bystyre mener at de resterende 70 % ikke skal føres tilbake til hovedbudsjettet, men heller brukes til å satse på ungdommers psykiske helse og forebygging av mobbing på nettet, et økende problem over hele landet. Det er nestleder i elevorganisasjonen Kristoffer Hansen helt enig i.
– Det er akkurat slike tiltak pengene burde gå til. Det er ingen skoler i Norge som er perfekte, og nå har vi en mulighet til å få inn ekstra midler til å styrke der det trengs, og da mener vi man burde benyttet den muligheten, sier han.
Stavanger kommune er blant dem som har spart aller mest på streiken. Men på grunn av manglende inntekter i kommunen og nødvendige innsparinger som følge av dette vil alle de 13 millionene kommunen selv sier de har spart, går rett tilbake til sentrale poster i budsjettet og vil dermed ikke tilfalle skolen. Kristoffer Hansen mener dette er fullstendig uetisk.
– Som prinsipp burde det være helt åpenbart at alle disse pengene skal føres rett tilbake til skolen. Her har man vedtatt et budsjett hvor alle disse millionene skal tilfalle skolen. Da er det urettferdig og ikke greit at pengene ikke går til skolen.
Har forståelse
Kunnskapsdepartementet ønsket ikke kommentere saken, men andre nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Anne T. Wøien (Sp) har forståelse for at kommunene velger å flytte på midlene.
Andre nestleder i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Anne T. Wøien skulle helst sett at pengene gikk tilbake til skolene, men har forståelse for omdisponeringen.
Foto: Svein Erik Dahl– Jeg skjønner at det er trange kår i kommunene og at det er nødvendig å flytte på midlene når det åpner seg muligheter for det.
Wøien sier også at hun gjerne skulle sett at regjeringen tar mer inn over seg at økonomien i kommunene er i en slik stand at det er nødvendig å stramme inn på utdanningsbudsjettet. Aller helst skulle hun dog sett at pengene ble tilbakeført til skolen, selv om hun forstår at en lav skatteinngang kan hindre dette.
– Men er du ikke bekymret for at det vil gå ut over elevene, når for eksempel Stavanger flytter alle pengene tilbake til sentrale poster?
– Jo, men jeg forventer at skal få det læringsutbytte som de har krav på. Hvordan de har tenkt til å gjøre det når de fjerner så mye penger, det vet ikke jeg. Men det blir en utfordring, avslutter hun.
