Bruker sommeren på kampen mot giftplante

LIER (NRK): Iført fullt verneutstyr går Karsten Nordal Hauken løs på sommerjobben. På landsbasis virker oppgaven med å fjerne kjempebjørnekjeks og tromsøpalme nesten umulig.

Karsten Nordal Hauken

I fire uker er han leid inn av Lier kommune for å fjerne den giftige planten.

Foto: Azad Razaei / NRK

– De tynneste røttene går én meter ned her. Det er ikke håp om få vekk alt, forteller Karsten Nordal Hauken.

Vi er i Lier. En av mange kommuner som er plaget av kjempebjørnekjeks. Derfor har Hauken fått en helt spesiell sommerjobb. Fire uker på å fjerne så mange planter han kan.

– Så lenge man fjerner størsteparten av hovedstammen, så klarer den ikke å komme opp igjen, forklarer Hauken.

Det var Lierposten som omtalte saken først.

Farlig for huden

Forekomsten av planten har økt jevnt og trutt etter at den ble introdusert i Norge, og finnes nå over store deler av landet. Planten er stor, dominerer fullstendig der den har slått rot, og har vist seg svært vanskelig å bli kvitt.

Bekreftede observasjoner av kjempebjørnekjeks 2020

Bekreftede observasjoner av kjempebjørnekjeks i 2020.

Grafikk: Artsdatabanken

(Se interaktivt kart her)

Kjempebjørnekjeksen kan bli fire meter høy og en enkelt plante kan gi opphav til 50 000 frø. De spres med vær og vind og over store avstander. Den har vært i spredning i flere tiår, men spredningen ser ut til å akselerere.

Når man har fått plantesaften på huden og deretter utsetter hudområdet for sollys, kan huden bli rød, smertefull og utvikle blemmer. Symptomene kommer gjerne etter én til tre dager.

Video Farlig Blomst

Kontakt med kjempebjørnekjeks, gjerne i kombinasjon med direkte sollys, kan gi svimerker og blemmer som her.

Foto: Nyhetsspiller

– Det kan være smertefullt og gi langvarige symptomer, og er absolutt noe man bør prøve å unngå, sier avdelingsdirektør for akutte forgiftninger, Mari Tosterud, i Folkehelseinstituttet.

Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet bekrefter overfor NRK at de hittil i år har fått inn 15 henvendelser om såkalte fototoksiske skjermplanter, som kjempebjørnekjeks og tromsøpalme. I 2019 var det 42 mennesker som henvendte seg med symptomer som stemmer med forgiftning.

Fjerning av kjempebjørnekjeks

Kjempebjørnekjeks kan bli opp mot fire meter høy. Her er Ola Eian under arbeidet med å fjerne planten i Vestby.

Foto: Cathrine S. Torjussen

Koster dyrt

Seniorrådgiver Esten Ødegaard ved Miljødirektoratet sier til NRK at det er gitt 9,5 millioner kroner i Norge til å bekjempe fremmede skadelige karplanter.

I 2015 ble det utarbeidet en rapport for Miljødirektoratet, som i et anslag viste at skadekostnader fra kjempebjørnekjeks ligge opp mot 10 millioner kroner per år i Norge. Sarpsborg kommune, som er en annen kommune som har vært plaget av planten, fortalte den gang at de årlig brukte opp mot 100.000 kroner for å bekjempe den uønskede arten.

Bekreftede observasjoner av Tromsøpalme 2020

Bekreftede observasjoner av tromsøpalme i 2020.

Grafikk: Artsdatabanken

(Se interaktivt kart her)

Lier kommune kjenner til 10–12 plasser hvor planten har dukket opp. Etter at Lierposten skrev om sommerjobben har de fått tips om flere steder.

Marit Fjelltun, leder for landbruk og miljø, Lier kommune

Marit Fjelltun er landbrukssjef i Lier kommune.

Foto: Azad Razaei / NRK

– I år fikk vi tilskudd til å kartlegge og bekjempe kjempebjørnekjeks. Det er ikke så mange lokaliteter, så det er en mulighet til å få kontroll og få fjernet den, sier Marit Fjelltun, leder for landbruk og miljø i Lier kommune.

Tungt og varmt

Hauken sier at selv på kjøligere dager er det utfordrende arbeid. Før han kan grave opp røttene, må han kutte av stammen på en og en plante med en spiss spade. Han må være godt beskyttet i heldekkende dress, lange hansker og ansiktsmaske, for saften i planten er farlig.

– Jeg har litt strategisk plassert meg i skyggen i dag, for jeg så værmeldinga, humrer han.

Karsten Nordal Hauken har som jobb å fjerne kjempebjørnekjeks

Hauken skal jobbe i fire uker med å fjerne planten i Lier kommune.

Foto: Azad Razaei / NRK

Hauken frykter at barn kan gå og leke blant plantene, og i verste fall knekke dem av.

– Du kan lage blåserør av disse stenglene, men det sier seg selv at ikke det er bra, forklarer Hauken.

Planten dukker ofte opp på gamle fyllinger, hvor folk har dumpet hageavfall.

– Det at du tar den lille snarveien en gang, det kan bety at det må stå en som meg der i to uker om noen år for å gjøre opp igjen for den tabben der.

Karsten Nordal Hauken

Kjempebjørnekjeksen kan bli fire meter høy.

Foto: Azad Razaei / NRK