Alarmen går på Moss brannstasjon. Vaktlaget er midt i en innebandykamp, bare 11 minutter gjenstår, men så fort det uler dør latteren ut.
Det blir stille, de legger fra seg køllene der de står og jogger ut av gymsalen i andre etasje, og ned til garasjen. Over høyttaleranlegget lyder beskjeden om mistenkelig gasslukt på Årvoll.
De løper til uniformene, og innen ett minutt er de ute på veien i den 16 tonn tunge brannbilen. Tid er kritisk ved brann. Liv kan stå på spill.
VELPLASSERT: Vaktlaget legger uniformen der det passer best for en rask utrykning. Det er ikke tid til å skifte, så de hopper rett i draktene med det svette treningstøyet.
Foto: VILDE ELGAAEN / NRK– Bare det å kjøre utrykning med en så stor maskin kan være farlig. Vi utsetter samfunnet for risiko. Det er absolutt ikke noe vi ønsker, sier brannsjef Rune Larsen.
Da er det frustrerende at 6 av 10 utrykninger er til falske eller unødige automatiske brannalarmer (ABA). Så langt i år har norsk brannvesen rykket ut til 20.000 slike alarmer.
Kan koste liv
– Vi bruker enormt mye tid og ressurser på disse alarmene hver eneste dag. Det oppholder oss fra trafikkulykker, faktiske branner, drukningsulykker, ras og skred. Vi taper tid på ting som ikke er prekære, forteller Rolf Martin White, brannmester i forebyggende avdeling i Trøndelag brann og redningstjeneste IKF.
FRUSTRERT: Så mye tid blir kastet bort på utrykninger at man betaler gebyr for hver eneste unødvendige utrykning som følge av en ABA.
Foto: Trøndelag brann -og redningstjeneste IKSDet kjenner brannsjef Rune Larsen i Moss seg godt igjen i. Mannskapene hans har hatt over 300 utrykninger som følge av automatiske brannalarmer så langt i år.
Bare fire av dem var faktisk brann.
– Når alarmen går, må vi søke gjennom hele bygget for å bekrefte om det er brann. Det holder ikke å tro, vi må vite. Det betyr at det laget er opptatt i en time, og vi har mindre mannskap til resten av samfunnet, sier Larsen.
– Vi blir forsinket til å få deg ut av bilvraket, fordi vi er opptatte med en ABA.
De minuttene kan være kritiske for de rundt 6.000 personene som blir skadd eller drept i trafikken hvert år.
Tiltak må til
Det er ofte de samme byggene som gang på gang på besøkes på grunn av falske brannalarmer. Brannvesenet i Moss så seg derfor nødt til å føre rapporter på hver enkelt hendelse.
– De bunkene ble store, sier Larsen.
Branninspektørene tar nå disse bunkene med seg hver gang de utfører tilsyn i byggene, og konfronterer eierne om problemet. Det har redusert antall utrykninger.
FOREBYGGER: Hos brannvesenet i Moss har de åtte inspektører som utfører tilsyn ved større bygg. Feierne ser til brannalarmer og slukkere i private hjem.
Foto: VILDE ELGAAEN / NRK– Det er ikke enkelt å nekte for dårlig vedlikehold av alarmsystemet når vi har bevis på at det kan forbedres, sier brannsjefen.
Leder i Norsk brannvernforening Rolf Søtorp mener at flere brannsjefer må ta forebygging på alvor.
– Når man vet at man har en rekke unødvendige utrykninger i sin kommune, må man være mer forebyggende. Veldig mye går på kvalitet i anlegget. Brannvesenet må bli strengere på å utstede gebyrer.
Gebyrene ligger på 5.000 kroner pluss moms for hver utrykning. I Trøndelag sender de gebyr til byggeierne etter første unødvendige ABA, mens det i Moss blir gitt til gjengangere.
– Det er det forebyggende arbeidet som gjør at folk ikke dør. Det er forebyggende arbeid som hindrer unyttige utrykninger, sier Søtorp.
