Hopp til innhold

Bragepris til tatoveringsbok?

"Norske sjømannstatoveringer", der mange sjøfolk fra Østfold poserer med spennende malerier på kroppen, er nominert til bokpris.

Ragnar Wallentin og Arild Syvertsen i Fredrikshald Sømandsforening

BRAGEPRIS? Ragnar Wallentin og Arild Syvertsen i Fredrikshald Sømandsforening medvirker på bildene i boka, som er nominert.

Foto: Ingrid Mathilde Langvik/NRK

I boka forteller sjøfolk om egne tatoveringer, om krigsseilas, skipbrudd og samhold, om kjærlighet og savn.

Mange av de avbildede i boka kommer fra Østfold.

Les mer:

Video Sjømannstatovering

Sjømannstatovering

Samlet historiene bak tatoveringene

Det var mange som ville ha en bit av sjømennene fra Norge. Ikke bare kvinner og bareiere, men også sjømannskirken med sine vafler, og tatoveringssjappene.

- De sier jo alltid at sjøfolk var fulle da de ble tatovert, men jeg tror det var han som tatoverte meg som var full den gangen.

Jeg oppdaget det ikke før han hadde satt i gang, og da var det for sent, sa tidligere sjømann Finn Ohlsen, da NRK snakket med ham i forbindelse med bokprosjektet i lokalene til Fredrikshalds Sømandsforening.

Tor Ola Svennevig er tatovør og historiker. Han driver med forskning på de tradisjonelle sjømannstatoveringene, og ønsket å dokumentere både tatoveringene, og ikke minst eierne.

- De tatoverte seg nok mye på grunn av den romantiske ideen om at man burde ha det som sjømann.

At det er et internt språk som beskriver at man har hatt det livet. Det er nok mange som ikke tok tatovering, men storparten fikk et eller annet merke, fra en eller annen havn sier Svennevig.

Han mener at det norske sjøfolket bør være stolte av også dette kapittelet av landets sjøfartshistorie.

Arild Syvertsen

TURDE IKKE VISE DEN HJEMME. Arild Syvertsen turde ikke vise vise mamma tatoveringen.

Foto: Ingrid Mathilde Langvik/NRK

- Jeg turte ikke å vise den til mamma

På losskøyta på Hvaler holder Arild Syvertsen til. Han husker sin aller første tatovering godt. Den fikk han hos en mann ved navn Gustav, på en pub i belgiske Antwerpen.

- Jeg ville ha det. Så ved første anledning hvor båten kom til en plass hvor de hadde det vi kalte en tatoveringssjappe, så var jeg der, sa han til NRK i fjor, da innsamlingen av tatoveringer var igang.

Valget at motiv falt på et dødningehode, med kroker i kryss. Men det ble fort endret med en såkalt «cover up» - et nytt motiv over det gamle.

- Det var et skikkelig Kaptein Sabeltann-emblem. Jeg hadde den en stund, men jeg turte ikke å reise hjem til mamma med det.

Da jeg var i Antwerpen et halvt år senere, sa jeg til Gustav at han måtte ordne opp, og da tatoverte han et stort sort panterhode over hodeskallen.

- Moren min syntes ikke noe om det, men faren min syntes at det var helt greit, sa Syvertsen.

Video En historie bak hver tatovering

En historie bak hver tatovering

Barjenter og fyllefester

Intervjuene til boka er gjort av Marit Sunnanå Aalrust og Elin Hansson, og gir et bredt bilde av sjømannsliv.ets sorger og gleder

"Norske sjømannstatoveringer" gir dessuten en innføring i etterkrigstidens sjømannsliv, skrevet av førstekonservator Elisabeth S. Koren ved Norsk Maritimt Museum.

Tatovør Tor Ola Svennevig forteller tatoveringens historie, illustrert med tallrike bilder og plansjer.

Forordet er skrevet av Jon Michelet, som avslører hvorfor han aldri tatoverte seg, til tross for at ønsket seg et anker på underarmen.