Beitebørsen skulle formidle kontakt mellom husdyreiere og eiere av ledige beitearealer og dermed hindre gjengroing av kulturlandskapet.
Bare to bønder har avertert på nettsiden i år.
Dårlig respons
Bonde Lars Nilsen fra Nes trengte beite til kalvene, og han bestemte seg for å prøve "beitebørsen" til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
"Beiteareal ønskes til kalver - minst 10-15 mål, sommeren 2010 - averterte Nilsen. Responsen kunne ikke vært dårligere.
– Jeg har ikke fått en eneste telefon, forteller Nilsen til NRK.
Målene med nettstedet var å utnytte beiteressursene bedre og hindre at kulturlandskapet vokser igjen.
Bonde Lars Nilsen fra Nes mener tiltaket fortjener å lykkes.
Foto: Dag Aasdalen / NRK– Mange av de artene som vi nå har sett har forsvunnet, kan komme tilbake. Da snakker vi om både blomster og insekter og som er avhengig av beite for at de skal eksistere, sier Kari Engmark i Landbruksavdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Ingen profilering
Men det er stor forskjell på målene man satte seg, og hvordan beitebørsen fungerer i praksis. Hittil i år er det bare to bønder som har avertert på nettsiden.
Nilsen mener siden ikke fungerer slik den er i dag.
– Jeg mener fylkesmannen bør gjøre folk mer bevisst på at siden faktisk er der, sier Nilsen.
Og Engmark innrømmer at den dårlige interessen kan henge sammen med manglende profilering av internettsatsingen.
– Det er selvsagt synd at siden ikke blir brukt. Vi burde ha lagt den mer tilgjengelig på nettsiden vår, og oppfordret våre samarbeidspartnere til å profilere siden.
– Må bli flinkere
Akershus bondelag som samarbeidet om nettsatsingen, innrømmer at bondelaget også kunne gjort mer for bevisstgjøre medlemmene om at tjenesten finnes.
Bondelagsleder Odd-Einar Hjortnæs mener at også andre aktører har en jobb å gjøre dersom beitebørsen skal fungere.
– Vi må nok sørge for at dem som trenger det vet at siden finnes. Kommunene bør bli flinkere til å henvise til dette som en tjeneste, slik at landbrukskontorene lokalt gjør brukere opperksomme på tilbudet, sier Hjortnæs.
Jungeltelegrafen
At kalvene til slutt fikk et område å gresse på skyldes derimot ikke beitebørsen på internett, men en mye eldre oppfinnnelse: jungeltelegrafen.
– Det gikk gjennom kjente at jeg fikk dyrene på beite, sier Lars Nilsen.
Hos fylkesmannen sier de at de vil prøve å gjøre beietebørsen mer synlig for potensielle brukere. For selv om det så langt har vært en fiasko mener Lars Nilsen at tiltaket fortjener å lykkes.
– Overalt er det beiter som ingen bruker, og som bare vokser igjen. Vi trenger et bedre samarbeid om å bruke disse.
Les
fra Oslo og Akershus. Følg NRK Østlandssendingen på
