Kvinner og barn bor for lenge på krisesentre

Konsekvensen er at andre i nød ikke får akutt hjelp.

– Vi har kvinner som har bodd her siden begynnelsen av juli. Ventelistene på kommunale boliger er ekstremt lange. Det kan ta inntil ett og to år, og det har ikke disse kvinnene tid til å vente på, sier daglig leder ved Oslo krisesenter Inger Lise Larsen.

I går fortalte NRK Østlandssendingen at mange kriserammede barnefamilier ikke kommer inn på de akutte overnattingsplassene.

Ifølge krisesenterloven er det kommunene som har ansvar for å tilby kvinnene og deres barn et sted å bo.

Tilbys midlertidige boliger

Mangel på kommunale boliger gjør at kvinner havner i midlertidige bosteder som hospits. Siden det ofte ikke er plass der kan kvinner og barn havne i enda alvorlige problemer.

– Havner kvinnene i en midlertidig bolig, så er veien tilbake til overgriper veldig kort. Da kommer de tilbake til oss igjen etter hvert, sier Larsen.

– Kommunene svikter

Leder ved Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl retter sin kritikk mot kommunene.

– Jeg synes veldig mange kommuner svikter kvinnene. Vi vet så mye om volden og voldens konsekvenser, og så får ikke kvinnene den tryggheten de trenger og har krav på i kommunen, sier Smaadahl.

– Jeg vet at de leter jevnlig på nettet, kanskje hver kveld for å se om de finner en leilighet. Vi har vært på utallige visninger sammen med kvinner uten at vi har klart å få napp, sier Larsen.

Lover å endre rutinene

Oslos byråd for sosiale tjenester Anniken Hauglie erkjenner problemet i Oslo. Hun lover bedre oppfølging av voldsutsatte kvinner og barn.

– Når kvinner bor for lenge, så er det tydelig at de ikke fanges opp eller får et annet tilbud raskt nok.

Nå lover Hauglie å etablere nye rutiner for samarbeid mellom de kommunale tjenestene.

– Jeg skal sørge for at de samarbeider mye bedre slik at kvinnene får et tilbud som er tilpasset det behovet de har på en bedre måte.