Bor 55 meter fra Sverige: – Folk er ikke så gode til å høre på rådene de får

– Det er faktisk en del trafikk over grensa. Men det er klart, det er mindre enn normalt, sier Alf Ivar Tangen (77).

Han bor i utkanten av grenda Bjørkebekk i Aremark kommune. Her lå det en gang to dagligvarebutikker der svenskene sto i lange køer for å kjøpe billig norsk mat. Den handelstrenden er for lengst snudd.

Fra tomta til Tangen ved riksveien er det bare 55 meter til Sverige. Det er sjelden politifolk å se her. Men tross den korte avstanden, har han ikke satt sine bein der de siste månedene.

Han er i risikogruppen, og sikker på at han ikke vil overleve dersom han får viruset. Derfor er han også ekstra opptatt av å begrense smitten.

– Folk er ikke alltid så gode til å høre på rådene de får, sier han.

Ingen registreringer

Det er gått snart fire måneder siden politiet ble satt til å overvåke grensa mot Sverige. Samtidig ble det innført karanteneplikt for dem som passerte.

Fredag bestemte regjeringen at nordmenn skal slippe karantene for en rekke land i Europa, mens perioden med restriksjoner for reiser til Sverige er forlenget. Det ble imidlertid gjort unntak for tre regioner som ligger langt unna den norske grensa.

Men karantene-systemet er i hovedsak basert på tillit, noe også justis- og beredskapsminister Monica Mæland understreket.

I praksis er det nemlig fullt mulig for nordmenn å reise både inn og ut av Sverige, og det er minimal kontroll av om folk faktisk går i karantene når de kommer hjem.

– Vår jobb er først og fremst å bortvise dem som ikke har lov til å komme til Norge. Så gir vi informasjon hvis noen har spørsmål om karantene, sier leder Merete Beck i utlendingsseksjonen i Øst politidistrikt.

På knappe fire måneder er nærmere 4000 utenlandske statsborgere stoppet på grensa og blitt nektet innreise til Norge, viser VGs gjennomgang.

– Det er ikke vi som ilegger folk karantene. Plikten til å oppholde seg i karantene følger av karanteneforskriften, og er derfor ikke noe som pålegges den enkelte verken av politiet eller helsemyndighetene. Vi har heller ikke lov til å registrere hvem som kommer inn i landet, sier Beck.

Trafikken stupte

Likevel har stengingen av grensa, som altså ikke egentlig er noen stenging, hatt en effekt. Statens vegvesens tellinger viser at opp mot 90 prosent av grensetrafikken forsvant fra den ene uka til den neste i midten av mars.

Siden den gang har trafikken gått opp, men er fortsatt 70–80 prosent lavere enn den var i mars.

Folkehelseinstituttet (FHI) er blant dem som har pekt på faren for at det kan bli vanskeligere å få folk til å etterleve anbefalingene over tid.

«Gjennomføring og kontroll med innreisekarantene er svært ressurskrevende for kommunene med ferjehavner eller lufthavner med utenlandstrafikk og grensekryssinger på land. Oppslutningen fra publikum kan trolig synke, og noen kan prøve å unndra seg karantene», skrev de i den siste risikovurderingen.

Med campingbord på grensa

Fra huset til Tangen høres stemmer i skogen. Han gjetter umiddelbart hva det er: Et av de stadige grensetreffene.

Og han har helt rett.

Akkurat på riksgrensen, og et par meter fra veikanten, har tre kvinner rigget seg til med campingstoler, tepper og termos.

Og selvfølgelig et lite, fint pyntet campingbord.

– Vi har ikke sett hverandre på mange måneder. Så nå måtte vi få til et treff, sier Kristin Blom.

Hun er gift med en svenske og bosatt i Ed. Derfor sitter hun på den svenske siden av grensa. Det er minst to meter – og en landegrense – mellom henne og venninnene Jorunn Irene Bråthen og Elisabeth Sandtangen.

De er blant dem som forholder seg strengt til smittevernreglene selv om det neppe er noen som ville oppdaget det om de brøt dem.

– Vi pleier å treffes en gang imellom, men har ikke fått gjort det under korona-perioden. Vi fant ut at skulle vi gjøre det, så gjør vi det ordentlig, sier Blom.