– Her er det 800 meter med solsikker som koser seg langs veien!
Tidlig i vår gikk bonden Anders Stenshorne i Øvre Eiker fremoverbøyd langs veikanten med lommer og never fulle av frø. Tusener av frø ble omhyggelig sådd i den forsommertempererte jorden.
Et par måneder senere er resultatet nær sagt glødende.
Festpyntet veistrekning
Høyreiste og slanke som sylfider med store, nikkende blomsterhatter står de svaiende og elegante. Solsikkene. Umulig ikke å gjenkjenne med sine hjerteformede blader, brune skivekroner og de gule randkronene.
Nesten én kilometer med plantelyktestolper lyser opp, selv på en alminnelig gråværsdag.
– Denne veien, det er hverdagslandskapet for omtrent 1000 biler som passerer her hver dag, sier Stenshorne som røper at inspirasjonen kom fra en kollega i Vestfossen.
Blomstene kaster solskinn langs veien fra Stenshorne til Mjøndalen.
Foto: Anders Haualand / NRK– Han gjorde et tilsvarende stunt i fjor.
Ifølge solsikkesjefen handler det om ønsket om å forskjønne. Lysten til å gjøre folk klar over hvor flott området er.
– Da tenkte vi at vi gjør som når vi skal på fest: pynter oss litt ekstra. Nå har vi pyntet kulturlandskapet her.
Ukrainas nasjonalblomst
I utgangspunktet var Stenshornes grunntanke nobel nok. Å pynte opp og gjøre folk glade. Noe buketten av hyggelige tilbakemeldinger vitner om.
– Vi har fått så mye positiv respons, stråler Stenhorne.
Så en ettermiddag banket en unggutt på døren til blomsterbonden og spurte høflig, mens to roser blomstret svakt i kjakene på den unge.
Vanlig solsikke, Helianthus annuus, er ettårig og stammer fra Mexico. Enkelte sorter kan bli over 5 meter høye, kurvene kan bli 30–40 centimeter brede, ifølge SNL.
Foto: Anders Haualand / NRK«Kan jeg få kjøpe en solsikke av dere? Det er yndlingsblomsten til kjæresten min».
Det fikk han selvfølgelig. Og gutten gikk hjem og ble enda mer kjæreste.
Uansett. Dette sådde et idéfrø i Stenshornes hode. Kanskje andre også får lyst til å plukke med seg noen fargesterke blomster, mot at pengene går til et godt formål.
– Det var helt naturlig at pengene skulle gå til Redd Barnas Ukraina-prosjekt. Solsikken er jo Ukrainas nasjonalblomst – og dette er et ekstra godt symbol på at vi tenker på dem, sier Stenshorne mens han skuer med milde øyne utover blomsterlandskapet.
– Jeg blir veldig glad av å se dem, og så er det lov å plukke. Dette er andre gang jeg er her, sier Live Løkken.
Foto: Anders Haualand / NRKSelfies, solsikker og sesongavslutning
«Solsikkeveien» er blitt en aldri så liten attraksjon i bygda. Her stanser folk, de tar selfier og de skjærer med seg en kvast, fortelles det.
Til nå har er det vippset inn 22450 kroner som går uavkortet til Ukraina.
– Det er jo moro. Fordi det er jo ellers litt traurig å være bonde om dagen, med tørke og flom om hverandre, sier blomsterbonden.
Men om noen uker, når stjernelyktene tennes, kloden dreier mot høst, og det definitivt er sol(sikke) nedgang for denne sesongen. Stanser det der?
Maleren Vincent van Gogh hadde muligens blitt stolt av solsikkeprosjektet til Anders Stenshorne. Live Løkken setter iallfall pris på det.
Foto: Anders Haualand. / DKBU– Nei, det gjør ikke det. Vi må skape litt forventninger, «hva gjør vi neste år?». Vi må kanskje snakke litt sammen i bygda, smiler Stenshorne lurt.
Solsikkeforvalteren
Å samle inn penger til Ukraina via solsikkesalg er det flere som gjør.
I vår satte Østfold bondelag i gang «solsikkeaksjonen». Ved å kjøpe frøpose eller ved å oppfordre andre til å kjøpe blomster, kan man vippse inn et valgfritt beløp.
Pengene går uavkortet til Røde Kors' arbeid i Ukraina.
Otto Galleberg hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Foto: Statsforvalteren i Oslo og VikenÉn av dem bondelaget utfordret, var Statsforvalteren i Oslo og Viken. De satte seg abosulutt ikke på bakbena.
Seksjonssjef i landbruksavdelingen, Otto Galleberg, sier at de omtrent 500 ansatte hos Statsforvalteren tok det som en gledelig utfordring.
– Bare på salg av frøposer er det kommet inn 50.000 kroner, hvorav 16.000 er fra Statsforvalteren. Til sammen har det kommet inn 400.000 kroner på salg av solsikker. Så det er gledelig, folk plukker og vippser, avslutter Galleberg.