Slik ble arkivet kvitt skjeggkre-problemet

Kombinasjonen av kuldegrader og giftåte har tatt knekken på skjeggkre i Det Interkommunale arkivet i Kongsberg. Nå ønsker de å dele metodene de brukte.

Skjeggkre, IKA

Skjeggkre har lenge truet oppbevaringen av de gamle papirene i IKA, men nå har de funnet en løsning. Skadedyret livnærer seg av cellulosen i papir.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

– Vi har et stort møtelokale og langs listene der så vi allerede dagen etter at det lå døde skjeggkre.

Det forteller rådgiver Anette Espelid ved Det Interkommunale arkivet i Kongsberg (IKA). De har nå funnet en løsning på skjeggkreproblemet.

Anette Espelid, IKS, Det Interkommunale arkivet i Kongsberg.

Anette Espelid er rådgiver hos IKA.

Foto: Azad Razaei / NRK

Allerede i 2017 oppdaget de skjeggkre i lokalene, og fryktet at papirer fra helt tilbake på 1800-tallet skulle bli ødelagt.

Men en kombinasjon av å fryse alle papirer til minus 25 grader før arkivering, og utsetting av giftåte, har vært en suksess.

– Vi hadde vel en god følelse for at dette skulle fungere, men vi så kanskje ikke for oss at giftåte kom til å fungere så raskt. Det var en positiv overraskelse, sier Espelid.

Skjeggkre, Det Interkommunale arkivet i Kongsberg.

Det interkommunale arkivet i Kongsberg huser dokumenter og papirer fra helt tilbake på 1800-tallet.

Foto: Azad Razaei / NRK

Lever på papir

Skjeggkre regnes som skadedyr, men er ikke til skade for bygninger eller mennesker. De spiser papir, og papir er det mye av ved norske arkiv.

Ved Nasjonalbiblioteket har de hatt problemer med skjeggkre og klart å holde dyrene unna magasinene, takket være omfattende regler for renhold og ryddighet.

I januar 2019 kunne seksjonsleder for bygg og tekniske tjenester ved Nasjonalbiblioteket, Ståle Bakken, fortelle at de også brukte minusgrader på arkivmaterialet.

– Det står limfeller mange steder, og vi er nøye med renholdet. Vi rydder ofte og fryser ned alt materialet som skal arkiveres. Vi har lagt ned mye arbeid og er ganske fornøyde, sa Bakken.

Det interkommunale arkivet i Kongsberg, skjeggkre, løsning.

Noen av dokumentene i arkivet hos IKA er nesten 200 år gamle.

Foto: Azad Razaei / NRK

Det interkommunale arkivet i Kongsberg er arkiv for kommuner i Buskerud, Vestfold og Telemark, samt de tidligere fylkeskommunene. Der arkiveres kilovis med papirer for ettertiden og det hadde vært alvorlig om skjeggkre hadde tatt seg inn i arkivene.

– Det var viktig at dette ikke spredde seg inn i arkivmagasinene, forklarer Espelid.

Deler rapport

Nå ønsker de å dele sine erfaringer med andre tilsvarende institusjoner, og har blant annet ferdigstilt en rapport om frysing av arkivmateriale som tiltak mot skjeggkre.

Inne i denne er det en limfelle som fanger opp skjeggkre.

Hos IKA førte de ansatte nøye statistikk over fangsten av skjeggkre. Inne i denne er det en limfelle som fanger skadedyret.

Foto: Anders Martin Helle / NRK

– Vi er opptatt av å dele. Både i arkivmiljøet, men også med museer og biblioteker, sier Espelid.

Hun forteller at de fortsatt kan finne ett og annet skjeggkre, gjerne i området der de mottar papp, men at det er så lite at de sier de er kvitt problemet.

Arkivet bruker allikevel fortsatt limfeller.

– Vi fortsetter med bruken av det som et kontrolltiltak. Både for å ha god oversikt og for å kunne føre statistikk over at vi ikke finner skjeggkre, humrer Espelid.

Skjeggkre i limfelle

Skjeggkre tatt i limfelle ved det interkommunale arkivet i Kongsberg.

Foto: Anders Martin Helle / NRK