Hopp til innhold

Gammel eik fikk senket høyden på sykehjem

Betydningen av gamle, store trær i byene våre er viktigere enn før. Men det kan koste utbyggere dyrt å ta hensyn til dem.

Gammel eik

GRØNN BOLIGBLOKK. Et eiketre kan inneholde 1500 ulike arter av insekter og andre organismer.

Foto: Lars H. Pedersen / NRK

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Ved Diakonhjemmet i Oslo mener de at gamle trær er viktige, og på området deres står det fem eldgamle eiker med stor verdi.

Da de planla å bygge et nytt sykehjem, oppdaget de at bygget ville skygge for en liten kolle med trær der områdets eldste eiketre står.

Treet er flere hundre år gammelt, og over tre meter i omkrets. Å skygge for dette, ville få konsekvenser.

Kristin Moldestad

Kristin Moldestad er arborist, og jobber i konsulentselskapet Cowi med å ta vare på trærne i byggeprosjektet til Diakonhjemmet.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

– I barken på trærne bor det ulike organismer, og de er avhengige av sol, særlig på våren. Og for å ivareta levevilkårene for det som bor i eika, så ble sykehjemmet redusert med en etasje, sier arborist Kristin Moldestad.

Prislappen for å endre bygget blir på flere millioner kroner.

Eksperter anslår at et eiketre kan huse opptil 1500 ulike arter av insekter, sopp, mose og lav, og tresorten er derfor vurdert som en såkalt utvalgt naturtype, som skal ha sterkere vern enn andre arter.

Eiketre

Barken på et gammelt eiketre er hjemsted for et høyt antall arter av insekter og andre organismer.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

I år har vi hatt flere hetebølger som har vært enda kraftigere enn tidligere, med varmerekorder i Europa. Det gir de store, gamle trærne en stadig viktigere rolle.

Gamle trær gir skygge og de fanger regnvann som ledes ned i bakken. De produserer oksygen og de fanger CO₂. De skaper gode byrom og trivsel for mennesker, i tillegg til at de er bolig for mange andre organismer.

Les også: Gamle trær spiser mer CO₂ enn vi trodde

Gammel skog
Gammel skog

Vil ta vare på viktige trær

For utbyggeren var det ingen enkel sak å justere planene, selv om de etter hvert innså at de måtte gjøre det.

Jon Solsrud

Jon Solsrud er prosjektleder for sykehjemmet som blir endret for å gi sol til trær og insekter.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

– Vi er nødt til å ta vare på disse eikekollene våre. Sykehjem er mye logistikk, og vi trenger hele, gode etasjer. Men vi fant en god løsning, forteller prosjektleder Jon Solsrud på Diakonhjemmet.

Løsningen ble å redusere høyden på bygget og endre på bygningsmassen.

På samme måte valgte de å grave opp asfalt langs en treklynge bestående av lønnetrær for å sjekke hvor langt ut røttene deres gikk.

– Det medførte at vi måtte legge om traséen for en kraftkabel og fikk både merarbeid og ekstra kostnader med det, sier Solsrud.

Graving på Diakonhjemmet

Diakonhjemmet tok opp asfalt og sjekket rotsystemer til nærliggende trær. Det førte til at de måtte velge en annen trasé for en kraftkabel.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

– Kan tjene på å bruke penger på trær

Dersom viktige trær skal bevares i en utbygging, vil det kunne gå ut over utnyttelsen av en eiendom, der kostnader og fortjeneste står sentralt.

Likevel mener samfunnsdirektør i Byggenæringens Landsforening, Jørgen Leegaard, at det er økt forståelse for dette.

Jørgen Leegaard i Byggenæringens landsforening

Jørgen Leegaard i Byggenæringens Landsforening mener flere utbyggere er opptatt av å bevare trær.

Foto: BNL

– Et tre eller to som står i veien for å kunne gjøre en ekstra fortjeneste vil noen være interessert i å fjerne. Samtidig er det en ganske stor forståelse i byggenæringen for at vi må bidra til å minske fotavtrykket fra produksjonen, og da er det å ta vare på trær en del av det, sier han.

Langs en gangvei på Ullevål i Oslo går skogsøkolog og forsker Ulrika Jansson på Norsk institutt for naturforskning, NINA.

– Her er det fortsatt skog og gamle trær, til tross for at det ligger mellom T-banen og bebyggelsen.

Ulrika Jansson

– Et tre er en boligblokk, sier skogsøkolog og forsker Ulrika Jansson ved Norsk institutt for naturforskning.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

Jansson mener utbyggere uansett vil tjene på å ta vare på trær når det bygges nye næringslokaler eller boliger.

– Prisene på boliger i områder der det er mye natur og trær, er høyere, hevder hun.

Det er Jørgen Leegaard i Byggenæringen enig i.

– God bokvalitet gir verdi i markedet, sier han.

Et tre er en boligblokk

Men også insekter, lav og mose skal ha gode boforhold. Og det er i de eldste trærne de trives best.

Ulrika Jansson viser til at barken er tilholdssted for mange levende skapninger, og at gamle trær har flere rom å tilby enn yngre trær.

– Det har en større verdi, fordi det har flere levesteder. Du kan tenke på det som en boligblokk for mange tusen individer, mens et yngre tre bare huser noen hundre.

Jansson påpeker videre det åpenbare; at et hundre år gammelt eller enda eldre tre har brukt like lang tid på å bli så gammelt.

– Det er viktig at når man tenker på planting av trær i byen, så er ikke det en erstatning på kort sikt for de gamle trærne som allerede står her.

Store planer for treplanting

Oslo har i dag over en million trær i den urbane sonen, og en plan om å plante 100.000 ekstra trær i dette tiåret.

Treplanting på Tåsen skole

Et ungt tre plantes ut sammen med et titalls andre ved Tåsen skole i Oslo. Det er en del av kommunes storstilte plan for å øke antall trær i byen.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

Så langt er det bare plantet noen få tusen, men det vil øke på, sier leder for prosjektet Oslotrær, Hanne Johnsrud.

– Vi beveger oss langsomt i starten, det er viktig å plante rett tre på rett sted, og treet skal ha de rette vokseforholdene. Vi må også få trærne produsert, og har samarbeid med planteskoler som dyrker dem for oss.

Når 2030 nærmer seg, er planen at det skal plantes 20.000 trær i året i Oslos byggesone.

Også andre norske byer svarer at de har klare planer og visjoner for sine bytrær:

  • I Bergen skal trær ha en betydelig plass i bybildet, og trær skal ivaretas der de har verdi. Bytrærnes økologiske effekt skal utnyttes, og trær som felles skal erstattes. Antall trær i byen skal økes.
  • Stavanger skal være en grønn by med en variert og artsrik bestand av bytrær med egenverdi både i et klima- og i et levekårsperspektiv. Trær er byens grønne infrastruktur og anses som like viktig som annen infrastruktur i byen. Antall bytrær skal økes betydelig.
  • Trondheim har som mål å bevare naturtilstanden og økosystemer i byen. Det er krav til å plante trær ved nybygg, og mål om flere grønne tak med vegetasjon på. Byen verner også grønne lunger mot utbygging.

I hele EU skal det plantes hele 3 milliarder trær innen 2030, trær som skal komme i tillegg til den naturlige tilveksten. Det skal skje som en del av det som kalles European Green Deal.