Bernt Hagtvedt om AKP-debatten

I juli skrev professor i statsvitenskap Bernt Hagtvedt to artikler i Dagbladet. Han kritiserte AKP-ml for ikke å ha tatt et oppgjør med støtten til Kambodsjas Pol Pot.

– En rekke av de artiklene som kom i sommerens debatt, fra Elisabeth Eide, Finn Sjue, Erling Maartmann-Moe og flere andre viser jo høy grad av vilje til å ta et moralsk oppgjør med sin egen ungdom, men de det gjaldt: Øgrim, Steigan og Gulbrandsen har jo ikke kommet meg i møte, sier Bernt Hagtvedt.

Øgrim spyttet

Men fra å ikke komme noen i møte til å spytte på er det jo et stykke. På Aschehous hagefest spyttet Tron Øgrim på Bernt Hagtvedt. Han traff skoen. Hagtvedt vil ikke gjøre en stor sak av det, men sier dette:

– Han ble trukket inn i en krets av venner hvor vi sto og snakket, og så så jeg plutselig at det var han, og jeg sa til ham - vi må jo ta hverandre i hånden, sa jeg.

Så så han på meg et sekund, spyttet etter meg, slo hånden vekk og sa "fy faen" og løp.

Klissete smil

- En ting er å sitte på sympsirkel på Blindern og studere skriftene, noe helt annet er å reise til Mao Tse Zung og Pol Pot, tilkjennegi støtte, hilse på dem med klissete smil og dra hjem og arbeide politisk for støtte for disse regimene. Det er en annen type, mer direkte ansvar.

– Dette var medløpere for folkemorderiske regimer, og en viktig side av denne saken her er oppgjøret med maoismen og mao-beundringen som gikk langt inn i SV i Norge, sier Hagtvedt til Henrik Nielsen i Lang Lunsj.

Hagtvedt er opptatt av risikosonene til folkestyret:

Behovet for å tro

– Demokrati er en utsatt styreform. Vi vil kunne få fundamentalisme igjen i mange former. Den største trusselen nå er islamsk fundamentalisme, som er en dyp trussel mot demokratiet. Dette kommer igjen, disse trosbehovene synes å være permanent, derfor bør det tas opp med jevne mellomrom.

Lunsjintervjuet med Bernt Hagtvedt er en reprise fra mandag 1. september.