Berg ble varslet om 730 lovbrudd – hevdet likevel hun ikke hadde oversikt

– Dette fremstår som et teater fra byrådens side for å unngå en stor skandale, sier Høyres gruppeleder Øystein Sundelin.

NRK har i høst avdekket over en kvart million brudd på arbeidstidsbestemmelsene i Oslo kommune. De første artiklene handlet om brudd i Energigjenvinningsetaten (EGE), som sorterer byens søppel.

Miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) har ansvaret for etaten.

Hun har i høst fått krass kritikk av flere partier i bystyret for ikke å ha fortalt det hun har visst om situasjonen i EGE.

Da Arbeidstilsynet krevde å få vite hvor mange ganger loven var brutt i EGE, hevdet byråden at hun ikke greide å svare:

«Byrådsavdelingen understreker at vi på nåværende tidspunkt ikke har en tilfredsstillende oversikt over innhold og omfang av brudd på arbeidstidsbestemmelsene i Energigjenvinningsetaten», skrev Bergs byrådsavdeling i september.

Men nå kan NRK fortelle om et hittil ukjent dokument som avdekker at Berg helt siden februar i år har sittet på en detaljert kunnskap om hvor mange ganger loven er brutt.

En kunnskap Berg verken formidlet til NRK, bystyret eller Arbeidstilsynet da hun fikk direkte spørsmål om bruddene.

To millioner kroner

Datoen var 13. februar 2019.

Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel, som ledes av Berg, mottok et dokument på to og en halv side. Det kom fra etatsdirektør Hans Petter Karlsen i EGE.

Dokumentet inneholdt en detaljert oversikt over brudd på arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven gjennom to år.

I dokumentet står det: «Oversikten tar utgangspunkt i de reelle bruddene som er avdekket ved overtidskontroller.»

Tabellen viste at i 2017 og 2018 hadde etaten brutt loven 730 ganger. Bruddene var presisert per avdeling, og det ble listet opp hvilke ansatte som hadd jobbet mest ulovlig.

Avsenderen var EGE.

I e-posten hvor dokumentet lå vedlagt skrev etatsdirektør Hans Petter Karlsen at det i realiteten har vært flere brudd «enn det som fremkommer i oversikten».

Fem dager senere fikk revisorselskapet PWC i oppdrag å granske etaten. Granskingen kostet nesten to millioner kroner.

Ville vente på rapporten

Mens PWC gransker, satt Berg på dokumentet fra februar, som viste at loven var brutt 730 ganger. Slik svarte hun bystyret og media i tiden som fulgte:

• 10. april: «...det kan ha skjedd brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser» skriver hun i et notat til bystyret.
• 2. august: Bergs byrådsavdeling svarer NRKs krav om innsyn i hvor mange brudd EGE har rapportert om. Svaret er 557 brudd, med henvisning til to rapporteringer fra 2018.
• 30. august: – Jeg mener at jeg har overholdt min informasjonsplikt til bystyret. Vi informerte bystyret om at vi var i gang med en ekstern gransking, sier Berg i et intervju med NRK.
• 4. september: – Burde jeg ha opplyst komiteen om hvor mange brudd det er snakk om? Antallet brudd er blant det PwC undersøker, sier Berg i sin redegjørelse til bystyret om situasjonen i EGE.
• 25. september: – Jeg har ikke ønsket å feilinformere bystyret om hvor mange brudd det eventuelt er. Derfor er jeg opptatt av at vi må vente på rapporten, sier Berg under bystyrets spørretime.
• 27. september: Byrådsavdelingen svarer NRK i en post på spørsmål om de har holdt tilbake tall om bruddene de kjente til: «Nei, vi har ikke holdt tilbake tall.»

I oktober, etter åtte måneder, leverte PWC sin rapport. De hadde funnet 731 brudd i etaten fra 2017 og 2018. Altså ett brudd mer enn det Berg allerede kjente til fra denne tidsperioden.

Informerte ikke Arbeidstilsynet

Parallelt med granskingen gikk Arbeidstilsynet inn i saken. De ville vite om omfanget av bruddene i etaten. De ville også vite hvordan byrådsavdelingen hadde blitt informert.

Byrådsavdelingen sender svar tilbake 19. september. De oppgir ingen tall, men skriver at de ikke vet om omfanget.

«Byrådsavdelingen understreker at vi på nåværende tidspunkt ikke har en tilfredsstillende oversikt over innhold og omfang av brudd på arbeidstidsbestemmelsene i Energigjenvinningsetaten», heter det i svaret.

I mellomtiden hadde NRK bedt om innsyn i etatens egen brudd-telling siden 2017. Tallene ble publisert i slutten av september og først da kjent for offentligheten.

Arbeidstilsynet gransker nå både etaten og hele Oslo kommune. De vil derfor ikke kommentere at byrådsavdelingen ikke informerte dem om tallene de hadde hatt siden februar.

– Arbeidstilsynet tar NRKs opplysninger til etterretning, sier regiondirektør Ørnulf Halmrast.

Han minner om Arbeidsmiljøloven paragraf 18. Her står det:

«Enhver som er underlagt tilsyn etter arbeidsmiljøloven skal når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt fremlegge opplysninger som er nødvendige for tilsynet.»

Les også: Arbeidstilsynet ga Oslo beskjed om å stanse lovbrudd i 2012.

Lot være å korrigere

I august refererte NRK og andre medier etatens egne tall om at arbeidsmiljøloven var brutt 557 ganger i 2017 og 2018.

Men da hadde etatsdirektør Hans Petter Karlsen et halvt år tidligere sendt dokumentet som viste 730 brudd til byrådsavdelingen.

– Hvorfor korrigerte du ikke da du så at NRK og andre medier refererte til at det hadde vært 557 brudd i EGE i 2017 og 2018, når du visste at dette var feilaktige tall?

– Jeg hadde ikke kvalitetssikrede tall. Følgelig avventet jeg til PWC presenterte resultatet av sine undersøkelser, svarer Karlsen.

– Riktig å avvente med detaljene

Lan Marie Berg er sykemeldt. Fungerende miljøbyråd Hanna Marcussen (MDG) svarer i Bergs sted. Hun innrømmer at NRK burde fått vite at dokumentet fra februar fantes, men sier at innholdet var unntatt offentlighet inntil granskingen var klar.

– Dette dokumentet inneholdt informasjon om mulige lovbrudd. Derfor mente vi det ikke ville vært riktig å gi innsyn i det før rapporten forelå og dette var undersøkt, sier Marcussen.

Hun avviser at byrådet har hindret Arbeidstilsynet.

– Da vi fikk forespørselen fra Arbeidstilsynet svarte vi at vi ikke hadde kvalitetssikrede tall. Det var et ærlig svar. Samtidig ba vi dem også ha direkte kontakt med etaten, noe de hadde.

– Men hvorfor fortalte dere ikke om de tallene dere faktisk hadde?

– Vi svarte at vi ikke hadde kvalitetssikrede tall. Det hadde vi ikke på det tidspunktet, så det var et ærlig svar vi ga til Arbeidstilsynet.

– Kunne dere ikke gitt de tallene dere hadde og presisert at de kan være noe upresise?

– På det tidspunktet var rapporten med kvalitetssikrede tall nært forestående. Da synes vi det var greit å avvente til vi hadde de kvalitetssikrede tallene.

Marcussen avviser også at bystyret er feilinformert.

– Vi har som byråd en plikt til å gi bystyret korrekt og grundig informasjon. For å gi informasjon som var kvalitetssikret var det riktig å avvente med detaljene til rapporten forelå.

– Hadde man noen grunn til å mistenke at etaten hadde rapportert feilaktige tall?

– Nei, men nå var ikke dette nødvendigvis totalbildet. Berg informerte om at hun hadde fått informasjon om mulige brudd på lover og regelverk og at man derfor hadde satt i gang en undersøkelse.

Les også: Forklarer lovbrudd ved Oslos sykehjem med underbemanning

Vurderer mistillit

Politikere i Oslo rådhus reagerer på byrådets handlemåte.

– Å ikke overholde informasjonsplikten sin er det mest alvorlige en byråd kan gjøre, og vil ha de mest alvorlige konsekvenser, sier Hallstein Bjercke, gruppeleder i Venstre.

– Hva betyr det i praksis?

– Det vil være mistillit.

Han mener byråden utvilsomt skulle fortalt det hun visste, uten å vente på PWC-rapporten.

– Informasjonen i brevet holdt byråden tilbake fra bystyret da hun orienterte oss i april og i september. Det er svært alvorlig.

Bjercke støttes av Høyres Øystein Sundelin.

– Bystyret er avhengig av at byrådet opprettholder sin informasjonsplikt. Hvis ikke er det vanskelig og krevende å ha tillit til dem, sier han.

Bystyrets ferskeste parti, Folkeaksjonen Nei til Bompenger, varsler mistillit på nyåret.

– Vi mener byrådens håndtering av informasjon, sammenholdt med omfanget av lovbrudd av ulik art i etaten gjør at hun burde gå av. Vi vil avvente rapporten fra Arbeidstilsynet i januar, men vil nok fremme et mistillitsforslag, sier bystyremedlem Bjørn Revil.

– Handler dette om å bli kvitt en byråd som på valgnatta ropte ut sin kjærlighet til bomringen?

– Nei. Vi mener de alvorlige lovbruddene i etaten hun har ansvar for gjør at hun bør byttes ut.

Et eventuelt mistillitsforslag må støttes av samtlige opposisjonspolitikere i bystyret, inkludert byrådets støtteparti Rødt, for å få flertall.

Les også: Veireno-saken skal opp i Høyesterett