Vannskader etter styrtregn har økt med 800 prosent siden 1990-tallet. Bare den siste uka har styrtregn på Østlandet ført til skader for en kvart milliard kroner.
– Vi har bygget oss for tette byer, slik at vannet ikke har noe naturlig sted å gå, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i bransjeforeningen Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).
Før sommeren ble de bedt om å gi råd til statsminister Erna Solberg om hvordan Norge skal forberede seg på mer styrtregn. Hansteen sier at problemer oppstår fordi det er lite natur igjen i byområder.
– De naturlige dreneringsmagasinene som myrer og grøntarealer er asfaltert eller bygget bort. Bekker er lagt i rør og klarer ikke ta av store vannmengder, sier hun.
En kvinne får hjelp til å komme seg tørrskodd forbi vannmassene i Oslo sentrum i begynnelsen av august.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpixGrønne og blå tak
RIF foreslår derfor en blanding av natur og teknologi som svar på hvordan norske byer skal takle mer styrtregn:
- Økt innslag av grøntarealer som drenerer vann
- Gjenåpne bekker
- Ta vekk asfaltareal (for eksempel til parkering) og erstatte med annet overflate-materiale som kan drenere vann
- Grønne tak på bygninger
- Blå tak (holder igjen vannet og porsjonerer det ut i passe mengder som er mulig for avløpsnettet å ta imot)
- Utforme gater slik at deler av veien også kan være «vannveier» uten at det går ut over trafikantene (biler, syklende og gående)
Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås har de et omfattende forsøksanlegg for «grønt tak». Det er en viktig komponent i å hindre kraftig, kortvarig nedbør i å lage lokale oversvømmelser i byområder.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpixSend vannet ut på plenen
Flere liknende forslag kommer fra Geir Torgersen. Han er dekan ved Høgskolen i Østfold, og har forsket på skadene styrtregn gjør på boliger.
– Man klarer ikke å bygge rørsystemer som kan håndtere så store mengder vann som har kommet i styrtregn den siste tiden, sier han.
Derfor mener han løsningen langt på vei er å tilrettelegge for at vannet kan renne vekk på overflaten uten å gjøre store skader.
Torgersen sier at mange slike tiltak må løses av offentlige myndigheter. Men også enkeltpersoner kan gjøre tiltak hjemme hos seg selv for å minimere risikoen for at kjelleren skal bli oversvømt når det regner.
– Folk kan vurdere å installere en tilbakeslagsventil så ikke kloakken havner i kjelleren, og man kan sende takvannet ut på plenen i stedet for ned i rørsystemet, sier han.
