Hopp til innhold

Krever lik behandling av barnevernsbarn

Lederen for Befringutvalget kaller forskjellsbehandlingen av de tidligere barnehjemsbarna et nytt overgrep.

Edvard Befring

Edvard Befring synes det er veldig trist at en ny urett rammer dem som har vært utsatt for så mye vondt fra før.

Foto: Nyhetsspiller / NRK

Tidligere i høst avdekket NRK at erstatningen personer som opplevde omsorgssvikt og misbruk i barnevernet på 50-tallet får er svært varierende, alt etter hvor de bor.

Mens en kommune har 30 000 som makssum, opererer andre med 725 000 kroner.

– Jeg synes det er veldig trist at en ny urett rammer dem som har vært utsatt for så mye vondt fra før, sier Edvard Befring.

– Kan ikke tolerere forskjellsbehandlingen

Nå er han pensjonert, men for syv år siden ledet Befring utredningen av overgrep på barnevernsinstitusjonene. Nå mener han kommunenes ulike oppreisningsbeløp er en ny urett mot barnehjemsbarna.

– Det er knapt noe menneske som har blitt rammet så hardt som dem som har blitt utsatt for overgrep i barneinstitusjoner.

Befring mener staten eller kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS), må sørge for at tidligere barnehjemsbarn får lik oppreisning.
– KS og departementene gjennom fylkesmennene burde være en viktig instans her, sier han.

«Anna» får ti tusen kroner

«Anna» ble misbrukt av eldre gutter på et barnehjem på 50-tallet. Nå har hun fått tilbud om ti tusen kroner i oppreisning fra Vestby kommune. Barna hun bodde sammen med har fått over sytti ganger mer av sine hjemkommuner.

– Det kan kalles å gjøre vondt verre, og er en grotesk illustrasjon av urettferdig behandling. Det viser hvor viktig det er at overordnede instanser passer på, sier Befring.

Befring ble Norges første professor i spesialpedagogikk i 1991. Da regjeringen bestemte seg for å kartlegge forholdene for barnehjemsbarn etter krigen, fikk han oppgaven å lede utvalget.

Befringrapporten slo fast at mange barn ble utsatt for omsorgssvikt, fysisk avstraffing og seksuelle overgrep under offentlig omsorg.

– Vi fant ut at mange har fått negative ettervirkninger etter denne vonde tiden, forteller han.

Illustrasjonsfoto barnehjem

Forskjell: Mens noen av de tidligere barnehjemsbarna kan få opp til 725 000 kroner i oppreisning får andre tilbud helt nede i 10 000 fra sine hjemkommuner.

KS vil se på saken

Etter at Befringutvalget leverte sin rapport var Oslo kommune en av de første på banen med å etablere en oppreisningsordning. I Akershus har 17 kommuner slike ordninger, men forskjellene er enorme.

Kommunenes maksbeløp varierer fra 30 000, 300 000, 600 000 til 725 000. Fem kommuner betaler ingen ting.

Ifølge Prosjekt oppreisning tilbyr bare halvparten av kommunene i landet en unnskylding og en oppreisning til tidligere barnehjemsbarn, som fikk barndommen ødelagt av det systemet som skulle hjelpe dem.

– Jeg ser at mange kommuner har gjort positive vedtak som de slett ikke trengte å gjøre. Da vil det føles urettferdig for de som faller utenfor, sier leder av KS, Halvdan Skard.

Nå vil han se nærmere på forskjellsbehandlingen av barnehjemsbarna.

– Jeg foreslår at vi setter i gang en oppdatering på hva situasjonen er, og får den lagt fram for KS.