– Han ble veldig påvirket av det andre psykisk syke skrev i sosiale medier. Flere av dem var folk han møtte da han var innlagt.
Beathe står i en stue i Østfold og ser bort på den bemannede boligen der hennes 21 år gamle sønn bor. Han har en alvorlig psykisk sykdom som er vanskelig å behandle og har flere ganger vært innlagt på institusjon.
Beathe og sønnen har hatt et nært forhold gjennom sykdommen. NRK har valgt å ikke bruke etternavnet til Beathe, av hensyn til sønnen.
Foto: privatLikevel opplevde Beathe at sønnen leste og delte innhold i sosiale medier mens han var på sitt mest sårbare.
– Når han kom til seg selv etter en psykose og så alt han hadde lagt ut, fikk han angst. Det gikk spesielt mye i konspirasjonsteorier om staten, noe han også fikk mye likes på, sier hun.
Beathe har informert sønnen om at hun forteller historien til NRK. Han støtter henne i det.
Deler psyken på TikTok
Nylig viste NRK i samarbeid med Faktisk.no hvordan unge mennesker åpent deler livene sine fra ulike institusjoner på TikTok. Fagfolk frykter at det kan gjøre behandlingen vanskeligere.
Det er Beathe enig i. Hun forteller at sønnen via sosiale medier fikk kontakt med andre i samme situasjon, noe som påvirket ham i negativ retning. Derfor kjøpte hun en gammeldags telefon uten kamera til sønnen. En han bare kunne ringe og sende meldinger med.
Beathe opplevde at sønnen ikke hadde så mye imot at han fikk en slik telefon. Det viktigste var at han kunne ha kontakt med henne.
– Det gjorde det lettere å komme i posisjon til å hjelpe ham. Det beste hadde vært om alle rom hadde vært utstyrt med en «dumtelefon» som bare kunne ringe til noen få nummer, sier hun.
Regelverk fra fasttelefonens tid
Da regelverket om tilgang til telefon i psykiatrien ble laget, var det vanlig med fasttelefon på gangen. Det betyr at det ikke ble tatt høyde for alle skulle ha en dings i lomma som enkelt kunne kringkaste bilder og film til hele verden.
Så hvordan synes helsepersonell at dagens regelverk fungerer?
NRK har spurt ledere ved psykiatriske døgnavdelinger over hele landet.
41 ledere ved lukkede avdelinger har svart.
Over halvparten av disse mener regelverket er for dårlig.
Flere ledere peker på at de har sett en økning i at pasienter legger ut noe de angrer på i ettertid. De ønsker derfor en enklere måte å begrense tilgangen til sosiale medier.
Samtidig peker andre på at muligheten finnes innenfor dagens regelverk.
– Men det er en høy terskel for å gjøre det, og det mener jeg at det skal være. Vi bruker nok tvang som det er, sier avdelingsoverlege Morten Selle ved akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus i Oslo.
Overlege Morten Selle tror ikke en endring av dagens regelverk er løsningen på problemet.
Han er likevel bekymret for at åpen deling fra innsiden av psykiatrien kan få konsekvenser for pasienter på sikt – både sosialt og i yrkeslivet. Selle tror løsningen er at leger og behandlere snakker mer med pasienten om bruk av sosiale medier i en sårbar livsfase.
– Utviklingen har gått så fort at en del av oss henger etter. Så jeg tror at vi behandlere må bli mer bevisste på dette, sier han.
Retten til å ytre seg
Det er Helsedirektoratet som har ansvaret for lovverket. Divisjonsdirektør Johan Georg Torgersen peker på at et mer restriktivt lovverk kan bryte med grunnleggende menneskerettigheter.
Ifølge divisjonsdirektør Johan Georg Torgersen mener det er vanskelig å bruke lovverket for å hjelpe pasienter med usunn mobilbruk.
Foto: Anders Fehn/NRK– Det handler om retten til å ytre seg, ha kontakt med andre og ikke bli sosialt isolert. Det er derfor ikke sikkert at lovendring er det som skal til, sier han.
Torgersen mener at det er mer effektivt om behandler og pasient finner gode løsninger sammen for mobilbruken. Men han er åpen for å lytte til bekymringene fra ansatte i psykiatrien.
– Når fagmiljøene nå beskriver dette som et problem, er de hjertelig velkomne til å ta kontakt med oss. Så kan vi se på hvilket handlingsrom vi har, sier han.
Forskjell på pasienter og innsatte
Tilbake i stua i Østfold ligger det uåpnede julegaver i en krok. De siste månedene har sønnen til Beathe vært så dårlig at de ikke har hatt fysisk kontakt.
Beathe håper at hun snart får møtt sønnen og gitt ham julegavene fra i fjor.
Beathe synes det er rart at mennesker som havner i fengsel blir fratatt mobilen mens psykiatriske pasienter får beholde den.
– Det synes jeg ikke henger på greip. Jeg forstår ikke regelverket, sier hun, og understreker at hun ikke mener at det skal være totalforbud mot mobiler på psykiatriske avdelinger.
– Det viktigste er at de ikke har den i starten. Slik at de kan lande litt, bli kjent med personalet og starte med behandling. Etter hvert kan de kanskje få telefonen tilbake.
