Barneombudet om forslag til ny mobbelov: – Et tilbakesteg

– Dette lovforslaget er et tilbakeskritt og en svekkelse av barns rettssikkerhet mot mobbing, sier barneombud Anne Lindboe.

– Den viktigste grunnen er at lovforslaget ikke tar barn på alvor. Nå skal det være opp til læreren og ikke barnet selv å definere om barnet er utsatt for mobbing.

Barneombudet og rundt 100 andre har nå sendt inn sitt høringssvar etter at regjeringen la frem sine mobbetiltak i vår. Det er særlig på ett punkt Lindboe mener regjeringen svikter barna. I forslaget står det nemlig at skoleledelsen skal varsles bare dersom læreren mener det trengs.

– I dag ser vi alt for ofte at lærere ikke melder videre til skoleledelsen og rektor når barn utsettes for mobbing og krenkelser. Det innebærer at barna ikke får hjelp, ikke blir tatt på alvor og at de slutter å si fra, forteller Lindboe.

Hun mener det er ekstremt viktig å presisere lovverket slik at lærere må ta det på alvor hvis barn melder fra om mobbing og involvere skoleledelsen. I dagens forslag skal læreren selv kunne vurdere når det er nødvendig å melde fra.

Heller ikke Foreningen Mobbing i skolen vil støtte regjeringens nye lovforslag. Ifølge leder Irma Rustad åpner det nye lovforslaget for at skolen kan avfeie tilfeller der foreldre eller barn opplever at barnet blir mobbet.

– Det er fundamentalt at det er barnets subjektive opplevelse som bestemmer om det er mobbing eller ikke. Dette stod før i loven, men nå vil kunnskapsministeren ta det ut og si at dette skal skolen få bestemme, sier Rustad.

– Elevens oppfatning skal alltid følges opp

Politisk rådgiver Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet er ikke enig i kritikken.

– Forslaget er basert på rapporten som Djupedal-utvalget leverte. Det inneholder blant annet aktivitetsplikt og en styrking av kompetansen i både skolen og klageinstansene.

Thue er glad for at det har kommet inn så mange høringsuttalelser.

– Vi vil se nøye på alle uttalelsene for å se om vi kan justere forslaget og gjøre det enda bedre før det går til Stortinget, sier rådgiveren.

Han forsikrer at barn også i fremtiden skal bli hørt dersom de opplever mobbing.

– Elevens oppfatning av å være mobbet, plaget eller krenket skal det alltid følges opp av skolen, det ligger i aktivitetsplikten. Samtidig, hvis skolen etter en grundig vurdering skulle komme til at det ikke er snakk om en mobbesak vil foreldrene og eleven kunne klage på det til fylkesmannen, forklarer Thue.

Departementet skal nå gå gjennom alle høringssvarene før saken skal behandles av Stortinget i løpet av det neste halve året. Barneombud Anne Lindboe håper debatten der vil føre til endringer.

– Det er mange vesentlige mangler ved dette lovforslaget, så nå er det veldig viktig å få inn de nødvendige lovendringene. Dette skal jo heldigvis behandles i Stortinget og der kommer vi i Barneombudet til å være tydelige på hva vi mener bør gjøres, sier Lindboe.

Les mer om forslaget og høringssvarene her.