– Da vi fant leiligheten tenkte jeg, «så fint at man kan få en så bra leilighet så fort». Jeg tenkte ikke heller på at det var relativt dyrt, sier Sebastian Ekberg.
Han og kona Ann Jeanette flytta til Norge fra Sverige for tre år siden.
For leiligheten på Bislett i Oslo, der de bor med sine fire barn, har de betalt 19.100 i husleie.
Fra nyttår må de betale 1900 kroner mer i måneden. En økning på 10 prosent.
Etter pruting. Utleieren ville først øke månedsleia med over 3000 kroner.
Totalt må de ut med nesten 23.000 mer i leie neste år.
– Folk vi prater med blir sjokkerte over hvor mye vi betaler for å bo, sier Sebastian.
Alle de fire barna i Ekberg-familien bor på samme rom, og trives med det. Den eldste er sju år. Når de blir eldre, blir det verre, tror foreldrene.
Foto: Anders Fehn / NRKMen han legger til at prisene er høye over hele Oslo.
I sentrum kan de gå og sykle overalt, noe de sparer penger på.
Lovlig leiesjokk
Leieøkninga de får, er helt lovlig. Det var også det første kravet fra huseier.
For kontrakten deres går ut ved nyttår. Når ny kontrakt skal inngås, kan utleier sette ny pris – så lenge den ikke er «urimelig høy.»
Da er det gjerne normal leie for området boligen ligger i som styrer.
Leia kan også økes underveis i leieforholdet.
Men det finnes regler:
Det er viktig å protestere mot ulovlige krav om økt husleie, mener Leieboerforeningen.
– Men det er vanskelig å gjøre noe med de lovlige økningene, sier Anne-Rita Andal i foreninga.
Kraftig leiehopp neste år
At utleiere hvert år kan prisjustere leia får ekstra store konsekvenser neste år.
For i 2022 har alle priser økt. Blant annet på grunn av krigen i Ukraina.
Det betyr at konsumprisindeksen (KPI) er uvanlig høy. Akkurat nå er den på 6,5 prosent.
En så høy prisjustering gjør at flere kan få leia økt med over 1000 kroner hver måned.
– Det er et helt annet nivå, hvor man faktisk kjenner det på lommeboka, sier Andal.
– Folk gråter og er fortvilt
Ekstra hardt går det utover de med dårligst økonomi.
Som enslige forsørgere. Det merker de godt i Aleneforelderforeningen:
– Nå føler vi at vi fungerer som en hjelpetelefon. Folk gråter og er helt fortvilt, sier foreningas leder Cathrine Austrheim.
Mange er redde for å bli sagt opp. For at utleiere møter høyere renter og kostnader med å selge. For at leieprisen øker så mye at de må flytte.
Anne-Rita Andal i er avdelingsleder for bomiljø i Leieboerforeningen. De er bekymra for kraftig økning i leieprisene i 2023.
Foto: Kirsten Randers-Pehrson / LeieboerforeningenEn uro mange som leier deler, ifølge Andal i Leieboerforeningen:
– Veldig mange av våre medlemmer opplever det veldig vanskelig å skulle bo på lånt tid.
– Føler seg som søppel
Det har også Ekberg-paret kjent på.
Om eieren hadde nekta dem ny kontrakt, ville familien med fire små barn stått på bar bakke fra nyttår.
– Å være prisgitt hvert tredje år om du blir kasta ut eller ikke, som barnefamilie – det syns jeg er helt absurd, sier Ann Jeanette Ekberg.
De fikk inntrykk av at utleieren syns det var like greit om de flytta når kontrakten gikk ut. Så hun kunne pusse opp og finne noen som ville betale mer.
– Det var en forferdelig opplevelse. Man føler seg som søppel, sier Ann Jeanette.
– Da er man en inntektskilde, sier mannen Sebastian.
Fordi de har så mange barn, får ikke Ekberg-paret boliglån selv med høy inntekt. Siden leieprisene er stabilt høye i hele Oslo, valgte de å bo i gangavstand til jobb, barnehage og skole.
Foto: Anders Fehn / NRKNRK har snakket med deres utleier. Hun kjenner seg ikke igjen i at paret er maktesløse i leierelasjonen.
Hun sier hun kun har prisregulert leia én gang de tre årene de har bodd der, og at økninga de får nå kun ligger noen få hundrelapper over prisjustering.
Hun påpeker også at hun har flere tusen i utgifter hver måned i leiligheten.
Pristak i flere land
Paret reagerer på hvor uregulert boligmarkedet er i Norge.
– Siden Norge også er et velferdsland, og har en historie med omfordeling, syns jeg det skurrer på et vis, sier Sebastian.
Flere ganger har de tenkt at det var en feil å flytte fra Sverige.
Der har leietakere flere rettigheter. Lengre kontrakter. Og en form for husleie-pristak.
Noe flere land har:
– I Norge så har man ikke noe av det. Om man snakker om det, blir det helt ramaskrik, sier Andal i Leieboerforeningen.
De mener flere av forslagene Rødt nå stiller i Stortinget er interessante.
Partiet foreslår blant annet utredning av pristak i pressområder, som Oslo.
– Vi mener det burde være en grense for hvor mye man kan ta i husleie, sier stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund.
Tobias Drevland Lund sitter i kommunalkomiteen på Stortinget. Nå fronter han en rekke forslag til regulering av boligmarkedet for Rødt.
Foto: Silje Rognsvåg / NRK– Må ha strakstiltak
Rødt ønsker også et eget utleietilsyn – som kan hjelpe med informasjon om rettigheter og plikter, og kontrollere om leieboliger er lovlige.
I dag er det vanskelig å finne ut av hva som er lov og hva man har rett til, mener de.
Det er Leieboerforeningen enige i. De ønsker ny husleielov, som er lettere å forstå og med styrking av leietakernes rettigheter.
Og de er glade for at regjeringa vil jobbe fram en ny lov, og har varsla stortingsmelding om bolig i 2024.
– Men det hjelper ikke folk som sitter og fryser her og nå, og som ikke har råd til mat fordi de har så høy husleie, sier Anne-Rita Andal.
Hun mener myndighetene må vurdere strakstiltak.
Sebastian og Ann Jeanette vet de er bedre stilt enn mange andre som leier. – Vi er ressurssterk, godt utdanna hvit middelklasse, som kjenner systemet. Ta bort noen av de faktorene, så går det til helvete, tror Ann Jeanette.
Foto: Anders Fehn / NRKDet er Ekberg-paret enige i.
– Det går ikke an å vente. Ærlig talt, sier Sebastian Ekberg.
– Jeg uroer meg, altså, for folk i Oslo.
Hei!
Har du tanker om saken du har lest?
Eller tips om for eksempel integrering, helsevesenet, fengsler, tilrettelegging i skolen eller psykisk helse? Kanskje om noe helt annet fra Stor-Oslo som bør tas tak i?
Ta gjerne kontakt!
