Rapport om Vallerhjemmet: «Som en nødssituasjon, en brann»

«En prekær mangel på personell. Usikkerhet og utrygghet hos ansatte.»

Slik beskrives situasjonen ved Vallerhjemmet i Bærum, i en fersk rapport.

Situasjonen beskrives som tung for de ansatte og som en brann som måtte slokkes.

Likevel må ingen stå til ansvar for de mange dødsfallene.

«Hensikten har vært innspill til læring, ikke jakt på syndebukker, står det i rapporten.»

Tolv døde

I slutten av mars gikk koronaalarmen på Vallerhjemmet bo- og behandlingssenter. Første smittetilfelle ble registrert.

Siden den gang er ti beboere og to utflyttede beboere døde. 35 ansatte har vært syke.

Bærum kommune har sett på hva som skjedde på Vallerhjemmet i perioden 1. mars til 2. mai. Den første delen av rapporten var klar i midten av mai. Denne slo fast at smittevernplaner var på plass.

Over 40 personer er intervjuet. Alt fra toppledelse, nøkkelpersonell og ledelse til ansatte ved Vallerhjemmet, pasienter og pårørende.

– Vi har sett på ulike ting som har sammenfalt. Det er ikke én årsak og én syndebukt, sier spesialrådgiver Helen von Quillfeldt. Hun har ledet arbeidsgruppen som har gjort den interne gjennomgangen.

Pårørendes opplevelser

Ordføreren i Bærum har tidligere ringt noen av de pårørende som mistet sine nærmeste under koronaperioden på Vallerhjemmet. Hun har fått positive og negative tilbakemeldinger.

Også arbeidsgruppen har snakket med flere pårørende.

Av negative reaksjoner er manglende informasjon, vanskelig å få kontakt med de ansatte og dermed vanskelig å få noe kontakt med sin kjære.

Et av tiltakene som foreslås er å forbedre informasjon og tilgjengelighet for pårørende.

Dramatisk

Et av hovedfunnene i rapporten er hyppige lederskifter og manglende erstatning når leder slutter. Rapporten slår fast at dette er spesielt uheldig i en krisesituasjon.

«Konsekvensen er lite kontinuitet og stabilitet og økt belastning på de lederne som er igjen.»

Personen som var tjenesteleder da koronaen inntraff, mener det som møtte ham var dramatisk. Som en nødssituasjon, en brann.

«Her må jeg varsle, redde og slokke.»

På dette tidspunktet var det en prekær mangel på personell. 29 ansatte var smittet. 42 satt i karantene.

Quillfeldt mener dette gjorde bemanningen vanskelig. Ledelsen ble veldig opptatt av å skaffe personell og ekstravakter.

– De (ledelsen red.adm.) var lite til stede for sine medarbeidere. Det var mange ekstravakter og mange team som ikke hadde jobbet sammen. De hadde lite erfaring i å jobbe i en krise sammen.

Ansatte var utrygge

Ansatte på Vallerhjemmet beskriver i rapporten at de var veldig utrygge. Dette gjelder både bruk av smittevernutstyr, karantene og testing.

Ansatte beskriver også at ledelsen på sykehjemmet innførte restriksjoner for bruk av utstyr.

Ifølge rapporten er det tilfeller der ansatte med historikk om luftveisproblemer ikke ble skjermet, men måtte arbeide med smittede uten smittevernutstyr.

Ansatte som meldte seg syke på grunn av symptomer, ble likevel beordret på jobb.

Sykehjemmet hadde smittevernutstyr. Men at det var ulike oppfatninger om hva som var det riktige utstyret og hva som var tilstrekkelig utstyr.

–I starten var det restriksjoner på hva slags utstyr som man fikk lov til å bruke fordi det kun skulle brukes i en smittesituasjon, ikke for å forebygge, sier Quillfeldt.

Rutiner er endret

Sarhad Solaimani er i dag tjenesteleder på Vallerhjemmet. Han sier de har gjort mye med rutinene sine på ekstremt kort tid.

– Vi har endret rutiner, oppdatert gamle rutiner, delvis oppussing og brukt bygget på en ny måte.

– Det aller viktigste for meg er at beboerne våre får gode tjenester og at de pårørende er ivaretatt. Og ikke minst at alle heltene som jobber døgnet rundt, er trygge når de er på jobb, sier Solaimani.

Han mener årsaken til situasjonen, som oppstod på Vallerhjemmet, er veldig kompleks. At man ikke kan peke på én grunn til utviklingen.

– Vi på Vallerhjemmet må gå detaljert gjennom rapporten for å se om det er noe vi ikke har tatt tak i og som vi må ta tak i umiddelbart, sier lederen ved sykehjemmet.

Smitten ble sent oppdaget

Årsaken til at koronaviruset kom inn på sykehjemmet er vanskelig å finne.

Pasienter kommer hit for et korttidsopphold hjemmefra eller fra sykehus. Det er derfor stor «gjennomtrekk» av pasienter og pårørende.

I tillegg er mange medarbeidere i deltidsstillinger. Disse jobber også andre steder, i andre kommuner. Det har også vært mange ekstravakter inne.

Koronasmitten kom trolig til sykehjemmet lenge før det første tilfellet av Covid-19 ble oppdaget. Ifølge smittevernoverlegen kan det ha skjedd allerede tidlig i februar.

At det ikke ble oppdaget tidligere, skyldes at symptomer ikke stemte overens med testkriterier. Det har også vært forsinkelse fordi analysering av test er blitt avvist.

Da tiltak ble satt inn, var smitten allerede spredd, står det i rapporten.

Flere forslag til tiltak

Arbeidsgruppen har listet opp en rekke forslag til tiltak.

• Sikre kontinuitet og gode ledere.
• Opplæring i kriseledelse på tjenestestedet.
• Risikovurdering av bemanningssituasjonen ved frafall av bemanning som følge sykdom, karantene mv. bør gjøres slik at det kan planlegges forebyggende tiltak.
• Informasjonsflyt helt til ytterste ledd må sikres, f.eks. SMS-varsling til ansatte.
• Kommunikasjon og involvering: f.eks. at ledere også må ta med ansatte på råd.
• •Det bør sees på sårbarhet ift. oppgaver hvor kommunen kun har én «ekspert» – kompetanse finnes ofte nærmere enn man tror.
• Det må sikres at det er trygge, dyktige og engasjerte ansatte gjennom god rekruttering og god opplæring.

– Ikke behov for ekstern gransking

I tillegg til den interne granskingen har både Fagforbundet i Bærum og kommuneoverlegen tatt til orde for en ekstern gransking.

Dette mener lederen av arbeidsgruppen i Bærum, Helen von Quillfeldt, det ikke er behov for. Hun viser til at de har kartlagt situasjonen veldig bredt og at de har et godt grunnlag for å jobbe med tiltak og se fremover.

– Det vil være en ytterligere belastning med mer kartlegging og mer syndebukt-jakt nå. Det bringer hverken Vallerhjemmet eller Bærum kommune fremover.

Quillfeldt mener det aller viktigste de har lært, er å få gode lokale planer for å være i forkant av en krise eller pandemi.

–At man virkelig går inn og ser på hva risikoen er hvis mange går i karantene og hvordan kan vi løse det.