17-åringen fra Etiopia har ikke lært seg norsk. Da asylsøknaden hans ble avslått for åtte måneder siden, mistet han samtidig retten til å gå på skole.
– Jeg har ikke opphold og jeg vet ikke engang hvor familien min er. Jeg vil lære meg språket og utdanne meg som elektriker, forteller han via tolk til stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal fra KrF.
Hun har engasjert seg i saken til Baruud, og andre barn som ikke får skolegang fordi de har fått avslag på asylsøknaden.
– Dette er en sterk historie. Han har sittet her hver dag i åtte måneder og sett at alle kameratene har reist på skolen, mens han må bli igjen her, forteller Hjemdal.
Ved nyttår var det 604 barn i Norge som hadde fått endelig avslag på sin asylsøknad. Men Kunnskapsdepartementet har i dag ikke kunnet gi et svar på hvilke aldersgrupper mellom 0-17 år som har rett til grunnskoleopplæring når de har fått endelig avslag.
Drept
Saken blir ikke enklere av at Baruud ikke kan bli sendt tilbake til hjemlandet Etiopia.
Hverken foreldrene eller andre foresatte er funnet. Han har anket asylsaken, og forteller via tolk at det kan være livsfarlig å dra tilbake til hjemlandet.
– Broren min ble drept der. Jeg er redd for at også jeg kan bli drept, når de finner ut hvem som er broren min, sier han.
Stigmatisert
Mottaksleder Jan- Ivar Lorentzen forteller at det er en frustrerende sak for alle involverte.
– Det er ikke riktig at en 17-åring skal måtte gå rundt alene på et mottak hele dagen. Det gjør noe med ham som menneske. Han blir stigmatisert.
På hvilken måte?
– Mange barn som kommer hit blir bosatt i en kommune, men de lurer jo på hvorfor han blir igjen her. De opplever felles gleder på skolen, lærer ting sammen og blir en gruppe som han ikke får være en del av.
Hjemdal lover at hun vil reise Baruuds sake overfor regjeringen og statsråden.
– Han har ingen som venter på ham, og da har vi et ansvar, – kanskje ikke etter alle lovbokstaver, men moralsk, forteller hun.