– Arbeidsoppgaven er lagt. Vi skal selvfølgelig ha Viken med på laget, men regjeringen har et klart mål. Vi håper at Østfold, Akershus og Buskerud skal gjenoppstå som egne fylker, sier Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum.
De sammenslåtte fylkene som selv vedtar at de vil bli oppløst, får lov til det. Det ble helt klart da den nye regjeringen la frem sin regjeringsplattform onsdag.
I plattformen slås det fast at det i løpet av 2021 skal settes i gang en prosess for å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold basert på en søknad fra fylkestinget i Viken.
– Nå har vi gått fra å ha en regjering som tvinger ting gjennom, til å få en regjering som skal lytte. Det er tydelig hva denne regjeringen vil. Vi vil tilbake til de tre tidligere fylkene, sier Vedum.
Sp i Buskerud: – Veldig fornøyd
I valgkampen var Senterpartiet klokkeklar på at Viken skulle oppløses, mens Arbeiderpartiets linje var fylkesoppløsning «hvis Viken vil».
Utfallet av forhandlingene ble nærmest Aps linje. En ny regjering vil oppløse nye fylker som sender søknad om dette innen 1. juli 2022.
– Jeg er veldig fornøyd. Det er klargjort av Viken blir en historisk parentes, fordi de som har makta i Viken har forpliktet seg til å sende søknaden om oppløsning til Stortinget. Og det er i henhold til plattformen, sier stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) fra Buskerud.
– Finnes det noen «nødutgang» som kan hindre at Viken blir oppløst?
– I politikk er det bestandig bevegelse, men det som er det flotte i denne saken er jo at folkeviljen er å oppløse Viken.
Lundteigen sier til NRK at utredningen som nå skal settes i gang er en del av delingsprosessen man står overfor, på samme måte som man satte ned en komité før sammenslåingen.
– Sånn at Viken blir drevet på en god og sikker måte, både for skoleelever og ansatte i Viken, frem til fylkestingsvalget i 2023, hvor det altså velges et fylkesting for henholdsvis Buskerud, Akershus og Østfold.
Sp i Østfold: – En gledens dag
– Dette er en gledens dag. Viken har vært en for stor og uoversiktlig enhet til å engasjere velgere i et folkestyre, sier stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp) fra Østfold.
Fylket Troms og Finnmark har allerede startet en slik prosess.
Motstanden mot fylkessammenslåingene har vært spesielt stor i nord. Det har vært folkeavstemning, demonstrasjoner og utallige debatter om fylkets fremtid.
Allerede i mai i fjor sendte fylkespolitikerne en søknad om skilsmisse, og regjeringen skriver at denne søknaden skal innvilges.
Fra Hallingdal til Halden
Det var Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre som i 2017 sikret flertallet for region- og kommunereformen. Dermed var storfylket Viken et faktum. 1,2 millioner innbyggere. En region som er større enn Slovenia.
Formelt ble de tre fylkene Buskerud, Akershus og Østfold slått sammen 1. januar 2020, men allerede høsten 2019 var det «murring i gangene».
Valgvinnerne ved fylkestingsvalget, Ap, Sp, MDG og SV, presenterte sin politiske plattform for Viken i oktober 2019. Der stod det at de ville skrote det nye gigantfylket.
– Det er hyggelig å stå her og presentere den første, men forhåpentligvis siste politiske plattformen for Viken, sa Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim fra Senterpartiet.
Roger Ryberg ble valgt til ny fylkesordfører, mens Høyre og Frp raste over at det rødgrønne flertallet ville jobbe for å løse opp seg selv.
En drøy uke etter at fylkene var slått sammen, var Trygve Slagsvold Vedum ute i media og lovte at kampen mot Viken fortsatte.
– Denne regionen skaper bare problemer snarere enn å løse utfordringer, sa Vedum. Dermed var kampen for å skru ned de nye fylkesskiltene i gang.
Innbyggerne har vært negative
Fra opprettelsen og frem til i dag har det vært gjennomført mange spørreundersøkelser om sammenslåingen. Fellesnevneren har vært at innbyggerne for det meste har vært negative til den nye inndelingen.
Som i april 2021. Da 66 prosent sa de ønsket å oppløse Viken, i en måling InFact gjennomførte på oppdrag fra Lokalsamfunnsforeningen.
Da valgkampen virkelig dro i gang på sensommeren var tonen fra Arbeiderpartiet «Hvis Viken vil». Men for Senterpartiet var det slett ikke noe «hvis». I deres valgkampbrosjyre stod det klokkeklart: «Straks Senterpartiet kommer i regjering vil vi oppløse Viken og opprette Østfold, Akershus og Buskerud igjen.»
Vedum ønsket allikevel ikke å svare på om det kom til å være et ultimatum inn i regjeringsforhandlinger.
Men det ultimatumet kom kun fem dager før selve valgdagen.
– Viken skal oppløses. Det skal inn regjeringserklæringen, og der skal det stå at den nye regjeringen skal oppløse Viken og erstatte det med Buskerud, Akershus og Østfold. Ferdig snakka, sa stortingsrepresentant fra Buskerud, Per Olaf Lundteigen (Sp), før han fulgte opp med:
– Vi går ikke inn i noen regjering som ikke forplikter seg til å oppløse Viken.
På den siste partilederdebatten, to dager senere, stod Trygve Slagsvold Vedum med handa på hjertet og ga programlederen et rungende «ja» for splittelse av Viken.
Har vært uenigheter
NRK vet allikevel, at selv om Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært enige om målet, så har veien frem til løsningen vært et vanskelig tema under regjeringsforhandlingene. Saken skal ha vært en av dem som ble avgjort til sist.
For mens Senterpartiet hele tiden har ønsket at Stortinget skal vedta en tvangsoppløsning av Viken, har Arbeiderpartiet ønsket å vente på en frivillig søknad fra Viken om å få bli oppløst.
Den prosessen er allerede i gang. På møtet til fylkestinget i Viken den 22. september orienterte fylkesrådsleder Tonje Brenna (Ap) om Viken fylkeskommune når går i gang med å utrede konsekvenser av en oppløsning, og hvordan det kan gjennomføres.