Regjeringen besluttet i mai i fjor å samle alle departementer unntatt Forsvarsdepartementet på et begrenset geografisk område mellom Akersgata og Møllergata. Det nye regjeringskvartalet skal etter planen stå ferdig i 2025.
Utvidelse nordøstover
I vedtaket ligger det også en mulighet til å bygge seg nordøstover mot Hammersborg fram mot 2064 hvis behovet for flere regjeringskontorer skulle melde seg.
I Stortinget i dag utelukket ikke kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) at utbyggingsområdet kan bli utvidet allerede i første fase.
– Vi har ikke tatt stilling til det spørsmålet. Men det at vi har et femtiårsperspektiv gir en fleksibilitet på hvordan man ønsker å plassere bygninger og hvor massivt og konsentrert det skal bli.
TOK BESLUTNINGEN: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og statsminister Erna Solberg møtte pressen i regjeringskvartalet i mai i fjor for å kunngjøre beslutningen om å la Høyblokka stå som en del av en konsentrert løsning mellom Akersgata og Møllergata.
Foto: Gaute Zakariassen / NRKDet var Jan Bøhler (Ap) som brakte diskusjonen om regjeringskvartalet inn i stortingssalen.
Debatten blusset opp etter åpningen av utstillingen der seks arkitektteam har laget skisser og modeller av hvordan et fremtidig regjeringskvartal kan se ut.
«For høyt og stort», «vi kan ikke la en terrorist være byplanlegger» og «knuser den historiske byen rundt», er noen av reaksjonene.
VIDEO: Se NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes redegjøre for alle forslagene. Her danske Team BIGs forslag.
De massive dimensjonene er en konsekvens av regjeringens beslutning om å konsentrere så godt som hele regjeringsapparatet på en tomt mange mener er for trang. Både arkitekter og politikere har krevd større spredning og omkamp om regjeringens avgjørelse.
Jan Bøhler (Ap) etterlyser tverrpolitisk forankring av planene for nytt regjeringskvartal.
Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix– Alle forslagene har kvaliteter det er verdt å ta med seg videre, men felles for dem alle er at det blir for massivt. Vi må kunne tenke oss om en gang til, sa Bøhler og ba regjeringen vurdere tre mulige løsninger.
- Fortsette å bruke regjeringskontorene på vestsiden av Akersgata (R5 og R6) som i dag huser åtte departementer.
- Bygge seg nordøstover mot Hammersborg tidligere enn planlagt.
- Bruke gamle Deichmanske hovedbibliotek når biblioteket flytter til Bjørvika.
– Vi må ikke være naive med hensyn til sikkerhet, men vi kan heller ikke la en terrorist styre samfunnsutviklingen og byplanleggingen, sa Bøhler.
Men selv om kommunalministeren ga Bøhler en åpning når det gjelder utvidelsen nordøstover, fastholder han beslutningen om en konsentrert løsning.
Vil unngå stengte gater
– Vi ser den store svakheten ved spredning i Oslo i dag. Mange gater er delvis stengt fordi departementene ligger spredt. Når du samler departementene, kan du ivareta sikkerhet på en god måte og sikre god samhandling mellom de ansatte i departementene og regjeringen, sier Jan Tore Sanner.
Er du enig med dem som synes det blir for stort og massivt?
– Jeg mener at skissene både viser begrensningene som ligger i tomtevalget, men også mulighetene. Jeg ser jo at de fleste skissene har gode byrom, de har grøntarealer og legger til og med opp til å ha park, sier Sanner.
Statsråden fastholder at de åtte departementene vest for Akersgata må flytte for å hindre permanent stengning av gata.
- Les også: Bombeekspert anbefaler sikkerhetssoner
- Les også: – Kan ikke la 37-bussen styre hele Norge
