Åpne rusmiljøer i Oslo: Toppen kan være nådd

– Jeg fraråder folk å oppsøke denne plassen her. For er du ikke narkoman, så blir du narkoman, sier Bjørn Terje Hansen.

55-åringen vet hva han snakker om.

I en årrekke har han hengt døgnet rundt i området rundt Storgata i Oslo.

– Alle som selger, driter i om det er første gang. De er hjelpsomme. Har du først prøvd en gang, så er det gjort. Da er det for seint.

Bjørn Terje begynte å ruse seg som 10-åring hjemme på Vålerenga.

Han har 35 år bak seg på heroinkjøret.

På utstilling

Da han hang med gjengen sin i Storgata, følte han seg fryktelig ensom. Og litt på utstilling.

– Du føler deg jævlig liten og ubetydelig. Folk ser stygt på deg. Du blir ikke behandlet som folk liksom.

Han mener folk glemmer at rusavhengige også er mennesker.

– Det er bare at vi har fått utdelt et dårlig kort. Vi har hatt uflaks.

I fjor tok Bjørn Terjes liv en brå vending. Han holdt på å dø.

– Da blei jeg skikkelig redd for en gangs skyld.

Han havnet på sykehus.

Siden 2004 har Uteseksjonen i Oslo kommune telt rusbrukere i de store åpne rusmiljøene i Oslo om sommeren. Både på dag og kveld.

Målet er å følge med på utviklingen og omfanget i miljøene.

Bjørn Terje er ikke med i årets telling.

Fire åpne rusmiljøer

I dag er det fire åpne russcener i Oslo sentrum.

Her foregår det kjøp, salg og bruk av ulovlige rusmidler.

Alle disse åpne rusmiljøene ligger i eller tett på én og samme bydel.

Bydel Gamle Oslo.

Toppen kan være nådd

Luften er høstskarp. Vinden er sur.

Inger Kenubish Lineikro og Raymond Johansen Ndure fra Uteseksjonen er på plass utenfor en Kiwi-butikk i Storgata.

Det går ikke mange sekundene før Inger blir tilbudt rusmidler.

– For folk som ikke kjenner oss, kan det hende at vi blir tatt for å være politi, at vi har noe å tilby i form av rusmidler eller at vi ønsker å kjøpe. Vi går jo helt vanlig kledd, sier Raymond Johansen Ndure.

I månedene juni, juli og august var det i gjennomsnitt 136,9 personer i de åpne rusmiljøene.

Det er omtrent som i fjor, men lavere enn i toppåret 2020.

– Det kan se ut som vi nådde toppen i 2020 og at vi kanskje er på vei til at det flater ut. Eller at det kanskje og forhåpentligvis kan gå litt nedover i antall framover, sier Børge Erdal i Uteseksjonen.

Han understreker at tellingene ikke er forskning.

De viser heller ikke den totale situasjonen i Oslo.

Kun toppen av et isfjell.

– Det meste av kjøp, salg og bruk av illegale rusmidler skjer i skjul og andre steder enn i Oslo sentrum, sier Erdal.

Færre unge

De aller fleste som kommunens oppsøkere møter, er over 25 år og menn.

Unge voksne er det blitt færre av de siste to årene. Uteseksjonen teller også langt færre mindreårige enn i toppåret 2019.

Selv om antallet mindreårige er doblet fra i fjor, mener Uteseksjonen at dette ikke er mange.

– Men for hvert barn vi treffer i de mest utsatte miljøene som åpne rusmiljø jo er, er det alvorlig, sier lederen i Uteseksjonen.

Når de treffer barn, blir foreldre, barnevernstjenester og politi koblet inn.

Raymond Johansen Ndure mener det er vanskelig å peke på én enkelt grunn til at de treffer færre unge nå enn før.

– Noe av årsaken kan nok være at flere ungdom og unge voksne blir tilbudt sommerjobb.

Han nevner også bydelenes innsats for barn og unge og politiets jobb mot de åpne rusmiljøene.

Ifølge Oslo-politiet gjør også de faste brukerne av rusmiljøene en god og viktig innsats.

Rett som det er varsler de politiet om ungdom som oppsøker miljøene.

– Dette har bidratt til at de fanges opp på et tidlig tidspunkt, sier politioverbetjent Lasse Saastad ved enhet sentrum.

Mange ønsker seg bort fra rusen

Uteseksjonen er opptatt av å bygge tillit til dem de møter.

De undersøker hva de rusavhengige trenger hjelp med, følger opp og er et bindeledd til resten av hjelpeapparatet.

De fleste av dem de oppsøker, ønsker seg bort fra rusen.

– Majoriteten ønsker seg bare et helt vanlig liv, sier Ndure.

Langsiktig arbeid

Det er et mål å redusere de åpne rusmiljøene i Oslo.

Kommunen samarbeider med en rekke aktører for å gi gode hjelpetilbud til rusbrukere i Oslo bydeler.

– Der bygger en opp små satellitter som skal gi lavterskelhjelpetjenester nærmere der brukerne bor, sier Erdal.

Alt fra helsetjenester til utdeling av mat og klær.

Erfaring og forskning viser at det kan ta tid å lykkes.

– Det kan ta opptil 10–20 år å komme i mål med målsettingen om å redusere miljøene og få de spredt.

Men det er også ting Oslo kommune ikke rår over.

Mange kommer utenbys fra til de åpne rusmiljøene i Oslo, spesielt området rundt Storgata/Brugata.

– Vi er avhengige av det gis gode lavterskeltilbud lokalt også i andre kommuner og nasjonalt.

– Framtiden ser lys ut

Bjørn Terje Hansen er tilbake i Storgata for første gang på et år. Innom for å si hei til gamle kamerater.

– Det er hyggelig å hilse på dem, men jeg skal ikke ha noe. Den tida er over, gudskjelov.

Bjørn Terje har vært nykter i ett år.

Etter at han holdt på å dø i fjor, måtte han ta et valg på grunn av hjertet sitt.

Han har fått behandling for rusavhengighet. Nå blir han fulgt opp av LAR.

Framtiden hans ser lys ut.

– Etter det året jeg har opplevd nå, så har jeg finni ut at det går. Hvis du bare vil det hardt nok.

Han vet at han må holde seg borte fra Storgata.

– Hvis ikke så drar folk deg inn igjen, skjønner du.

Nå har han hatt møte med LAR og er på vei hjem til sin nye bolig i Lillestrøm.

– Jeg vil gjerne begynne å jobbe. Jeg har lyst til å gjøre mye, men må få det tilrettelagt for meg sånn at det går an å komme i gang.

Og han har en drøm. Er hypp på å dra til Jamaica. Øystaten Bob Marley kom fra.

– Jeg er litt reggae-fan. Så det er den største drømmen min. Jeg håper jeg får det til, sier Bjørn Terje Hansen med en liten latter.