Hopp til innhold

Åpne rusmiljøer i Oslo: Toppen kan være nådd

Hver sommer teller Uteseksjonen personer i de åpne rusmiljøene i Oslo. De ser at antallet flater ut. Bjørn Terje Hansen er ikke med i årets tall.

Bildet viser Bjørn Terje Hansen. Han se i kamera. Han har brunt kort hår, grå hettegenser og grønn jakke.

55 år gamle Bjørn Terje har vært rusavhengig det meste av livet.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Jeg fraråder folk å oppsøke denne plassen her. For er du ikke narkoman, så blir du narkoman, sier Bjørn Terje Hansen.

55-åringen vet hva han snakker om.

I en årrekke har han hengt døgnet rundt i området rundt Storgata i Oslo.

Alle som selger, driter i om det er første gang. De er hjelpsomme. Har du først prøvd en gang, så er det gjort. Da er det for seint.

Bildet viser rusbrukere i det åpne rusmiljøet i Storgata i Oslo. På bildet ser vi også at politiet og utekontakter er til stede. På bildet ser man også bysykler og i bakgrunnen er det bygårder og butikker.

Rusmiljøet i Storgata/Brugata er det største åpne møtestedet for kjøp, salg og bruk av illegale rusmidler i Oslo. Politiet er ofte til stede.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Rusmiljøet i Storgata/Brugata er det største åpne møtestedet for kjøp, salg og bruk av illegale rusmidler i Oslo. Politiet er ofte til stede.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Bjørn Terje begynte å ruse seg som 10-åring hjemme på Vålerenga.

Han har 35 år bak seg på heroinkjøret.

På utstilling

Da han hang med gjengen sin i Storgata, følte han seg fryktelig ensom. Og litt på utstilling.

Du føler deg jævlig liten og ubetydelig. Folk ser stygt på deg. Du blir ikke behandlet som folk liksom.

Han mener folk glemmer at rusavhengige også er mennesker.

Det er bare at vi har fått utdelt et dårlig kort. Vi har hatt uflaks.

I fjor tok Bjørn Terjes liv en brå vending. Han holdt på å dø.

Da blei jeg skikkelig redd for en gangs skyld.

Han havnet på sykehus.

På bildet ser vi hånden til en rusbruker. Han holder i en liten pose med amfetamin mellom fingrene.

I Storgata er det åpenlyst kjøp og salg av ulovlige rusmidler. Her har en pose amfetamin skiftet eier.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

I Storgata er det åpenlyst kjøp og salg av ulovlige rusmidler. Her har en pose amfetamin skiftet eier.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Siden 2004 har Uteseksjonen i Oslo kommune telt rusbrukere i de store åpne rusmiljøene i Oslo om sommeren. Både på dag og kveld.

Målet er å følge med på utviklingen og omfanget i miljøene.

Bjørn Terje er ikke med i årets telling.

Fire åpne rusmiljøer

I dag er det fire åpne russcener i Oslo sentrum.

Her foregår det kjøp, salg og bruk av ulovlige rusmidler.

Alle disse åpne rusmiljøene ligger i eller tett på én og samme bydel.

Bydel Gamle Oslo.

Les også: Her lever barn side om side med Oslos rusmiljø

Øyvind Borge sitter på fortauet på gata utenfor fyrlyset, med en kamerat ved siden av seg.
Øyvind Borge sitter på fortauet på gata utenfor fyrlyset, med en kamerat ved siden av seg.

Toppen kan være nådd

Luften er høstskarp. Vinden er sur.

Inger Kenubish Lineikro og Raymond Johansen Ndure fra Uteseksjonen er på plass utenfor en Kiwi-butikk i Storgata.

På bildet ser vi de to to oppsøkerne Inger Kenubish Lineikro og  Raymond Johansen Ndure fra Uteseksjonen. De snakker med en rusbruker som holder opp en bærepose slik at vi ikke kan se ansiktet til vedkommende. I bakgrunnen er Storgata og bygårder.

De to oppsøkerne fra Uteseksjonen får raskt kontakt med rusavhengige som henger i Storgata.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

De to oppsøkerne fra Uteseksjonen får raskt kontakt med rusavhengige som henger i Storgata.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Det går ikke mange sekundene før Inger blir tilbudt rusmidler.

– For folk som ikke kjenner oss, kan det hende at vi blir tatt for å være politi, at vi har noe å tilby i form av rusmidler eller at vi ønsker å kjøpe. Vi går jo helt vanlig kledd, sier Raymond Johansen Ndure.

I månedene juni, juli og august var det i gjennomsnitt 136,9 personer i de åpne rusmiljøene.

Det er omtrent som i fjor, men lavere enn i toppåret 2020.

Vi ser bena til noen rusbrukere i Vaterlandsparken i Oslo. Personene sitter på en benk. I forgrunnen er det en plastpose og en ølboks.

Vaterlandsmiljøet består i hovedsak av unge menn med minoritetsbakgrunn.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Vaterlandsmiljøet består i hovedsak av unge menn med minoritetsbakgrunn.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Det kan se ut som vi nådde toppen i 2020 og at vi kanskje er på vei til at det flater ut. Eller at det kanskje og forhåpentligvis kan gå litt nedover i antall framover, sier Børge Erdal i Uteseksjonen.

Han understreker at tellingene ikke er forskning.

De viser heller ikke den totale situasjonen i Oslo.

Kun toppen av et isfjell.

På bildet ser man ansiktet og overkroppen til en mann. Han har mørke klær. I bakgrunnen er det teglsteins-hus og hvite vinduskarmer.

Børge Erdal er leder av Uteseksjonen i Oslo kommune.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Det meste av kjøp, salg og bruk av illegale rusmidler skjer i skjul og andre steder enn i Oslo sentrum, sier Erdal.

Færre unge

De aller fleste som kommunens oppsøkere møter, er over 25 år og menn.

Unge voksne er det blitt færre av de siste to årene. Uteseksjonen teller også langt færre mindreårige enn i toppåret 2019.

Selv om antallet mindreårige er doblet fra i fjor, mener Uteseksjonen at dette ikke er mange.

– Men for hvert barn vi treffer i de mest utsatte miljøene som åpne rusmiljø jo er, er det alvorlig, sier lederen i Uteseksjonen.

Når de treffer barn, blir foreldre, barnevernstjenester og politi koblet inn.

Bildet viser ansiktet til oppsøker Raymond Johansen Ndure fra Uteseksjonen. Han smiler til den han snakker med.

Raymond Johansen Ndure jobber som miljøterapeut i Uteseksjonen i Oslo kommune.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Raymond Johansen Ndure jobber som miljøterapeut i Uteseksjonen i Oslo kommune.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Raymond Johansen Ndure mener det er vanskelig å peke på én enkelt grunn til at de treffer færre unge nå enn før.

Noe av årsaken kan nok være at flere ungdom og unge voksne blir tilbudt sommerjobb.

Han nevner også bydelenes innsats for barn og unge og politiets jobb mot de åpne rusmiljøene.

Ifølge Oslo-politiet gjør også de faste brukerne av rusmiljøene en god og viktig innsats.

Rett som det er varsler de politiet om ungdom som oppsøker miljøene.

Dette har bidratt til at de fanges opp på et tidlig tidspunkt, sier politioverbetjent Lasse Saastad ved enhet sentrum.

Mange ønsker seg bort fra rusen

Uteseksjonen er opptatt av å bygge tillit til dem de møter.

De undersøker hva de rusavhengige trenger hjelp med, følger opp og er et bindeledd til resten av hjelpeapparatet.

En rusbruker holder et brunt kaffekrus i hånden samt en sigarett. i bakgrunnen ser vi noen andre rusbrukere.

Uteseksjonen kan blant annet også tilby psykologtjeneste og hasj-avvenningsprogram.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Uteseksjonen kan blant annet også tilby psykologtjeneste og hasj-avvenningsprogram.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

De fleste av dem de oppsøker, ønsker seg bort fra rusen.

Majoriteten ønsker seg bare et helt vanlig liv, sier Ndure.

Langsiktig arbeid

Det er et mål å redusere de åpne rusmiljøene i Oslo.

Kommunen samarbeider med en rekke aktører for å gi gode hjelpetilbud til rusbrukere i Oslo bydeler.

Der bygger en opp små satellitter som skal gi lavterskelhjelpetjenester nærmere der brukerne bor, sier Erdal.

Alt fra helsetjenester til utdeling av mat og klær.

Dette er en hjemmelaget såkalt bong.

Ved Akerselva sitter en person med en hjemmelaget bongpipe og røyker Cannabis.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Ved Akerselva sitter en person med en hjemmelaget bongpipe og røyker Cannabis.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Erfaring og forskning viser at det kan ta tid å lykkes.

Det kan ta opptil 10–20 år å komme i mål med målsettingen om å redusere miljøene og få de spredt.

Men det er også ting Oslo kommune ikke rår over.

Mange kommer utenbys fra til de åpne rusmiljøene i Oslo, spesielt området rundt Storgata/Brugata.

Vi er avhengige av det gis gode lavterskeltilbud lokalt også i andre kommuner og nasjonalt.

– Framtiden ser lys ut

Bjørn Terje Hansen er tilbake i Storgata for første gang på et år. Innom for å si hei til gamle kamerater.

– Det er hyggelig å hilse på dem, men jeg skal ikke ha noe. Den tida er over, gudskjelov.

Bildet viser anonymiserte rusbrukere i bakgrunnen og i forgrunnen ser vi legitimasjonskortet som utekontaktene bruker når de ferdes i de åpne rusmiljøene.
Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Bjørn Terje har vært nykter i ett år.

Etter at han holdt på å dø i fjor, måtte han ta et valg på grunn av hjertet sitt.

Han har fått behandling for rusavhengighet. Nå blir han fulgt opp av LAR.

Framtiden hans ser lys ut.

Etter det året jeg har opplevd nå, så har jeg finni ut at det går. Hvis du bare vil det hardt nok.

Han vet at han må holde seg borte fra Storgata.

Hvis ikke så drar folk deg inn igjen, skjønner du.

Nå har han hatt møte med LAR og er på vei hjem til sin nye bolig i Lillestrøm.

Jeg vil gjerne begynne å jobbe. Jeg har lyst til å gjøre mye, men må få det tilrettelagt for meg sånn at det går an å komme i gang.

Og han har en drøm. Er hypp på å dra til Jamaica. Øystaten Bob Marley kom fra.

Jeg er litt reggae-fan. Så det er den største drømmen min. Jeg håper jeg får det til, sier Bjørn Terje Hansen med en liten latter.