– Ikke aktuelt å ta i mot flyktninger fra andre europeiske land

Sammen med justisminister Anders Anundsen skal han delta på et rådsmøte i Brussel om flyktningkrisen mandag om en uke. På valgdagen 14. september skal innenriks- og justisministrene i EU og Schengen-samarbeidet blant annet diskutere en bedre byrdefordeling landene imellom.

– Vi kan ikke begynne med relokalisering samtidig som vi gjenbosetter 3.000 Syria-flyktninger og opplever voldsom økning i antallet asylsøkere, sier Kallmyr til NTB.

Justeringer

Allerede er pågangen over svenskegrensa stor. Daglig har det kommet mellom 20 og 40 asylsøkere til landet.

Tyskland har hittil mottatt cirka 220.000 asylsøkere, mens Sverige så langt har mottatt 46.000 flyktninger, viser tall fra NOAS.

• Østerrike vil tilbake til «normale tilstander»

Tall fra juli viser at 30 prosent av barna kommer uten foreldre.

Av 374 enslige mindreårige søkere i Norsk organisasjon for asylsøkeres (NOAS) informasjons- og veiledningsprogram i juli, utgjør flyktninger fra Afghanistan 60 prosent.

Relokalisering innebærer å flytte flyktninger som allerede har kommet seg til Europa, fra et Schengen-land til et annet, mens gjenbosetting er finne et hjem til kvoteflyktninger fra FN.

– Norge har i tråd med Syria-avtalen på Stortinget sagt at vi kan gjenbosette 3.000 flyktninger i første omgang og 8.000 til sammen. Det er langt flere enn EU spurte om og som fordelingsnøkkelen legger opp til, sier Kallmyr.

• Ber om nødevakuering på Lesvos

Ifølge denne «fordelingsnøkkelen» skulle Norge ha gjenbosatt 1.000 flyktninger over to år, påpeker han.

– At vi tar imot flere, har gjort at flere land nedjusterer sine anslag for gjenbosetting og i stedet øker antallet som kan relokaliseres, sier Kallmyr.

Kan bli endret

At det ikke er aktuelt for Norge nå å lette flyktningstrømmen i andre europeiske land, innebærer ikke at det er uaktuelt for all framtid å bidra til relokalisering.

– Vårt budskap under møtet er ikke endelig bestemt. Relokalisering er et positivt tiltak, under visse forutsetninger. Dersom alle som kommer inn i Europa, blir registrert, ville det vært enklere å returnere etter Dublin-avtalen. Blir registreringen bedre, så vil regjeringen vurdere å delta i relokaliseringsprogrammet. Men faktum nå er at ytterst få blir registrert, sier Kallmyr.

• Enorm giverglede krever økt bemanning

Han tilføyer at dersom Norge skal bidra til relokalisering for å lette trykket i Tyskland eller andre europeiske land, kan ikke Norge ta imot så mange asylsøkere som det ligger an til nå.

– Det er en grense for hvor mange vi kan ta imot, sier han.