Hopp til innhold

Sorenskriver: – Har ikke penger til porto

DRAMMEN (NRK): Ansatte i norske domstoler er bekymret for budsjettkutt de må gjennomføre, etter at regjeringen vil minske byråkratiet i Norge.

Drammen tinghus

Ved tinghuset i Drammen må det spares inn nær en million kroner.

Foto: Knut Brendhagen / NRK

Kuttene i regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, oppleves tunge i allerede trange budsjetter. Ved Drammen tingrett må øverste leder, sorenskriver Kristin Kjelland-Mørdre, snu på hver eneste krone.

Kristin Kjelland-Mørdre

Sorenskriver Kristin Kjelland-Mørdre i Drammen tingrett er bekymret for domstolenes økonomiske situasjon.

Foto: Knut Brendhagen / NRK

– Vi har ikke lenger nok midler til drift. Det betyr for eksempel at vi ikke har penger til porto på brev vi må sende ut, sier Kjelland-Mørdre.

I løpet av to år må hun spare nærmere en million kroner, og det går mot nedbemanning.

– Vi vet ikke hvem som må gå. Det kommer an på hvem som slutter først. Vi må bare spare penger.

Alle domstoler rammes

Sven Marius Urke

Direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen sier at alle rettsinstanser blir rammet av kuttene.

Foto: Domstoladministrasjonen

Norske domstoler skal kutte til sammen 65,5 millioner kroner fram til og med 2019. Hele domstolssystemet rammes etter ostehøvelprinsippet, ifølge direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

– Vi er bekymret. Vi ser regjeringen har sagt at dette skal fortsette. På kort sikt, fram til rundt 2020, så vil ikke dette gå sammen i domstolene, sier Urke.

Han forteller at et digitaliseringsprosjekt skal gjøre domstolene mer effektive, men det er for tidlig å si noe om effekten nå.

127 stillinger forsvinner som følge av kostnadskuttene fram til 2020.

– Domstoler blir flaskehals

Ranveig Øverby

Hovedtillitsvalgt Ranveig Øverby i Norsk Tjenestemannslag domstol frykter domstolene blir en flaskehals i rettssystemet.

Foto: Privat

Ansatte i hele domstolssystemet reagerer på kuttene. Ranveig Øverby er hovedtillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag. Hennes medlemmer er i hovedsak saksbehandlere. De frykter økt arbeidsbelastning og sykefravær.

Konsekvensene på sikt er imidlertid mer alvorlige, mener Øverby.

– Med flere saker vi må behandle, samtidig som vi får budsjettkutt, vil domstolene bli flaskehalsen i rettssystemet.

Les også:

Vil løse flere saker med digitalisering

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (Frp) kjenner seg ikke igjen i situasjonsbeskrivelsen.

Toril Charlotte Ulleberg Reynolds

Statssekretær Toril Charlotte Ulleberg Reynolds i Justis- og beredskapsdepartementet er ikke kjent med at 127 stillinger forsvinner.

Foto: Olav Heggø / Fotovisjon

– Dette med nedbemanning må jeg se nærmere på, for det er ingen reduksjon i overføringene til domstolene, sier Ulleberg Reynolds.

– Ifølge Domstoladministrasjonen vil det forsvinne 127 stillinger fram mot 2020. Er ikke du kjent med det tallet?

– Nei. Jeg skal ha et møte med dem ganske snart. Men vi har ingen planer om å kutte i domstolene.

Regjeringen ønsker at flere kriminelle straffes. Ifølge statssekretæren er bevilgningene til domstolene økt med drøye 250 millioner kroner. 200 av disse går til digitaliseringsprosjektet.

– Det vil frigjøre tid og kapasitet hos dommerne, sånn at domstolene kan behandle flere saker med samme antall dommere. Effekten av digitaliseringen kommer løpende. Vi skal være helt ferdig innen seks år, sier Ulleberg Reynolds.

Har fått nok

I Drammen tingrett er antallet straffesaker nær doblet siden 2005. Nå er begeret snart fullt for sorenskriver Kristin Kjelland-Mørdre.

– Domstolene har vært sulteforet i lang tid. Så jeg håper politikerne besinner seg, og at de kommer med nok midler i revidert nasjonalbudsjett, avslutter Kjelland-Mørdre.