Ni måneder gamle Benjamin titter opp på mamma.
Vilde Bratland Hansen (29) plukker opp sønnen, og holder han tett inntil seg.
For ti år siden sa legen hennes at hun aldri ville kunne få barn, hvis hun ikke søkte hjelp til å bli frisk av spiseforstyrrelsen.
Kroppen var så herjet med, at hun var i ferd med å bli benskjør som nittenåring.
Benjamin følger ivrig med på hva som skjer i nabolaget.
Foto: Live Wold / NRK– Jeg tror ikke jeg skjønte det helt før han lå på brystet mitt. Det var ingen selvfølge at dette skulle gå, sier hun.
Få ber om hjelp
En ny undersøkelse viser at til tross for at mange strever med mat og kropp, ber få om hjelp.
Villa Sult - Institutt for spiseforstyrrelser står bak undersøkelsen.
Over tusen mennesker landet rundt er spurt, og dette er resultatene:
- 1 av 7 har hatt, eller har en spiseforstyrrelse
- Kun 1 av 6 ber om hjelp til å bli frisk.
- 6 av 10 anser spiseforstyrrelser som et alvorlig samfunnsproblem
– Jeg tenker at dette understreker på ny at dette er et fenomen mange sliter med, sier Øyvind Rø.
Han er forskningsleder på regional seksjon for spiseforstyrrelser på Ullevål sykehus.
I over 25 år har han jobbet med spiseforstyrrelser blant voksne.
Forskningsleder og professor ved Universitetet i Oslo, Øyvind Rø.
Foto: Bård Nafstad / NRK– Så er det viktig å understreke at selv om dette kommer frem i en undersøkelse, så er det mange som er opptatt av kropp, trening og mat på en uheldig måte, uten at det er en definerbar psykiatrisk lidelse, sier han.
Under pandemien var det en kraftig økning i spiseforstyrrelser hos unge jenter.
Barn ned i tiårsalderen ble innlagt med alvorlige spiseforstyrrelser. Sykdommen rammet både gutter og jenter.
NRK forklarer
Hva er spiseforstyrrelse?
Spiseforstyrrelse er en betegnelse på flere lidelser der tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten.
Det finnes i dag minst tre ulike spiseforstyrrelser.
Anoreksi/spisevegring
En person med denne typen spiseforstyrrelse vil nekte å spise, eller spise svært lite. Dette for å sikre at kroppsvekten er normal.
Personen vil også ha en sterk frykt for å legge på seg, selv ved undervekt.
Han eller hun får følelse av at egen kroppstørrelse og form ikke passer med det som egentlig er realiteten.
Bulimi/overspising
Personen spiser mer mat enn hva som regnes som naturlig, og en har en følelse av mangel på kontroll over matinntaket
Personen vil deretter gjøre andre ting for å hindre vektøkning. Som for eksempel frivillig oppkast, periodevis faste eller overdreven trening.
Bulimikere er som oftest normalvektige.
Overspisingslidelse
Denne formen er av mange ansett som den mest vanlige.
Personen får i seg store mengder mat, overspiser, er uten kontroll over matinntaket og kaster ikke opp (som ved bulimi).
Lidelsen kan dermed føre til betydelig vektøkning.
Sykelig overspising forekommer hos en til to prosent av befolkningen.
Havregrøt med teskje
Det begynte med at Vilde ikke fikk igjen glidelåsen på en kjole hun skulle ha på seg på videregående.
Plutselig gikk all tankevirksomhet til mat, kalorier og trening. Vilde raste ned i vekt. Hun var tatt ut til juniorlandslaget i håndball, men hadde etter hvert ikke mer å gi.
Vilde under håndball junior-EM.
Foto: Privat– Jeg husker søsteren min sa «Vilde, du spiser havregrøt med teskje. Jeg vil ha tilbake søsteren min», mens hun gråt, forteller Vilde.
Likevel ville hun ikke innrømme at hun hadde et problem.
Gjentatte ganger hadde moren advart henne om at å få barn i fremtiden ville bli vanskelig hvis hun fortsatte.
Vilde tenkte det var tomme trusler.
Men da den samme beskjeden kom fra legen, skjønte hun at det var alvor.
– Var det dette jeg ville for livet mitt, spurte jeg meg selv, forteller Vilde.
Hun ba om hjelp, og det var starten på en lang kamp mot spiseforstyrrelsen.
Mer enn anoreksi
Bente Sommerfeldt er faglig direktør på Villa Sult.
Det er de som står bak tallene i undersøkelsen.
Bente Sommerfeldt, klinisk spesialist i psykologi, mener det er urovekkende at så få ber om hjelp til å behandle spiseforstyrrelsen.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKHun er bekymret for at så mange sliter.
– Det er høye tall. Om lag femten prosent av den norske befolkningen kan kjenne seg igjen i en eller annen form for spiseforstyrrelser.
Hun trekker frem at det finnes flere spiseforstyrrelser enn anoreksi og lav vekt.
– Bulimi er nok den mest skjulte. Så har vi overspisingslidelse, som er den glemte formen, forklarer hun.
Sommerfeldt synes det er urovekkende at så få ber om hjelp.
Villa Sult er en privat, ideell stiftelse, som gir et tilbud til mennesker som sliter med spiseforstyrrelser og deres pårørende.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKHun tror mange kjenner på skam, fordi de viser et «perfekt» liv utad.
Andre har opplevd å få høre at de ikke er syke nok, eller at de vil vokse det av seg.
– Noen kan tenke at de må være veldig syke før de får hjelp. Dette er feil. Vi trenger å senke tersklene for å både oppsøke og få hjelp, sier hun.
Livet videre
I fem år var spiseforstyrrelsen hele livet til Vilde.
Det tok rundt syv år å bli helt frisk. Psykologtimer, yoga, og det å tørre å kjenne på vonde følelser og ikke numme dem ut, var det som skulle gjøre henne frisk.
Da hun fant ut at hun var gravid, var hun redd for at spiseforstyrrelsen ville komme tilbake.
Vilde hjelper Benjamin med å gå, til han skal lære å gjøre det helt på egen hånd.
Foto: Live Wold / NRKTil hennes overraskelse trivdes hun med de endringene kroppen gikk gjennom.
– Det var utrolig å se at kroppen min var i stand til å lage et annet menneske, til tross for at jeg var syk i mange år, sier hun.
Vilde heiser Benjamin opp på to bein, og hjelper han med å ta noen forsiktige skritt bortover stuegulvet.
– Jeg håper det gir håp til andre som står i det nå. Det er mulig å bli frisk hvis du legger ned innsatsen, og tør å be om hjelp, sier hun.
