Hopp til innhold

Akerselva er fortsatt ikke helt frisk

Feberen har gått ned, men den får ikke være ute og leke riktig ennå.

Eller sagt på en annen måte: Nye prøver av Akerselva viser at bunndyrbestanden i grove trekk er de samme som før klorutslippet i fjor.

Tettheten av døgnfluelarven Baetis Rhodani er nesten på samme nivå som før. Døgnfluelarven Baetis er viktig fordi den er en god pekepinn på et godt elvemiljø. Fiskeyngel spiser Baetis og den er viktig for den truede elvemuslingen som i barndommen ligger og eter døgnfluelarver i 4-5 år.

Henning Pavels

Henning Pavels

Foto: Elin Martinsen / NRK

– Så vi skal være glade i døgnflua?

– Vi skal være glade i alle bunndyr, sier Henning Pavels.

Mer om døgnflua og den kompliserte livssyklusen til elvemuslingen om litt.

Da Per Kristiansen satt på bussen

Per Kristiansen

Per Kristiansen

Foto: Elin Martinsen / NRK

Per Kristiansen har jobbet med Akerselva i 30 år. Nå er han direktør i Vann- og avløpsetaten. I mars 2011 slapp etaten ut 6.000 liter klorvann fra renseanlegget på Oset og livet i elva ble satt kraftig tilbake.

Denne onsdagsmorgenen i mars var Kristiansen assisterende direktør. Han satt på bussen på vei til jobben og da telefonen ringte, var det en kollega som ga beskjed om utslippet.

– Hva tenkte du da?

– Jeg tenkte, det er ikke mulig!

– Ble du sint på noen?

– I sånne situasjoner er det ikke noe poeng å bli sint.

Denne torsdagen i juni 2012 sitter vi i vannkanten ved Akerselva oppe ved Stilla. Kristiansen sier at det nok påvirket tankegangen i etaten tiden før utslippet at de få år tidligere sluttet å rense drikkevannet med klorgass.

Klorgass var livsfarlig

– Tidligere renset vi drikkevannet med klorgass. I et worst-case scenario ville vi ved utslipp av den måtte evakuere hele området her og vi kunne opplevd dødsfall. Vi skiftet til klorvæske for få år siden og det er langt mindre skadelig, sier Kristiansen.

– Etter utslippet i fjor fikk vi en rapport fra Australia som viser at slike utslipp oftere skjer etter at man har sluttet med klorgass. Man er ikke så observant på faren for utslipp. Så det er nok en dyperliggende årsak til at det kunne skje.

Vi sitter sammen med to forskere i ferskvannsøkologi. En av dem har dykkerdrakt på seg, den andre har med hov.

Artikkelen fortsetter under bildet

Dykker

Henning Pavels dykker etter elvemusling. Han fant.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Forskerne fra Naturhistorisk museum tok prøver av Akerselva i mars. I dag la de frem rapporten sin.

Tilbake til døgnflua Baetis

Forskerne fant at overfor Badebakken ved Spikerverket er tettheten av døgnfluelarver veldig bra. Men under Badebakken er det mangel på døgnfluelarver og andre bunndyrarter.

Svein Jakob Saltveit

Svein Jakob Saltveit

Foto: Elin Martinsen / NRK

– I mars fant vi lite døgnfluelarver ved Badebakken. Men vi var der i går og tok nye prøver, og da fant vi mange!

– Det vi vet er at larvene ved Badebakken kommer og går. Det tyder på at dette har en annen årsak enn klorutslippet. Når det regner kommer det overvann fra området rundt Spikerverket ned i elva og dette vannet kan være forurenset., sier forsker Svein Jakob Saltveit.

Livssyklusen til elvemuslingen


Elvemuslingen kan bli godt over 150 år og 13 cm lange. Men i Akerselva er de eldste bare 20 år. Da vi hadde en av danskekongene ble mye elvemusling fisket opp av Akerselva for å servere han og hoffet med perler. Nå er elvemuslingen en truet art og må få være i fred.

Larven til elvemuslingen må treffe på ørretens gjeller for å utvikle seg. Vi kan si den tilbringer spedbarnstilværelsen i ørretgjeller. Der lever den i 3-4 år, før den slipper seg, og graver seg ned i elvegrusen der den tilbringer resten av barndommen i 4-5 år. Det er i barndommen den trenger bunndyr.

I 15-årsalderen blir elvemuslingen kjønnsmoden. Den største muslingen i Akerselva er 20 år og 4 cm.

– Flere generasjoner elvemuslinger tok kverken under klorutslippet, sier Saltveit.

I undersøkelsene i mars fant forskerne at 30 prosent av ørreten i Akerselva har elvemusling i gjellene. Det betyr at nye muslinger vokser til.

Lakserogna overlevde utslippet

All rogna som ble lagt høsten før utslippet overlevde i grusen. Men to generasjoner laks som sto i elva døde. Dette får konsekvenser til 2017, sier Saltveit, for i 2014 og 2015 får vi ikke gytefisk.

– Først i 2018 kan vi friskmelde Akerselva.

I desember kommer sluttrapporten for Akerselva

– Da blir nye prøver av bunndyrsamfunnet, elvemusling, fisk og krepsebestanden presentert, sier Per Kristiansen, direktør i Vann- og avløpsetaten.

Saltveit ved Stilla

Svein Jakob Saltveit ved Stilla

Foto: Elin Martinsen / NRK