– Tendensene i samfunnet, som har styrket seg siden jeg var skolegutt, er at det er stadig flere sykdommer og skavanker som blir oppdaget i fosterstadiet og luket vekk. Det er ikke blitt lettere for funksjonshemmede å få jobb. Det er ikke slik at man har et mer sjenerøst forhold til eldre i den sammenheng. Og da snakker jeg ikke om om man skal ha ett eller to rom på aldershjem. Det er den generelle holdningen til om eldre har noe å bidra med eller ikke, sier prisvinner Thorvald Steen til NRK.
– Viktigste er toleranse
Den 59 år gamle forfatteren fra Oslo er kjent for blant annet diktsyklusen «Ilden» og romanen «Vekten av snøkrystaller».
– Det er stas å få Livsvernsprisen. Den står for verdier jeg også står for. Den fokuserer på menneskeverd, noe jeg selv er opptatt av. Det er også mange tidligere prisvinnere jeg liker å sammenligne meg med, sier Steen.
Det er organisasjonen Menneskeverd som deler ut Livsvernsprisen. Prisen gis personer eller organisasjoner som har bidratt til å verne om menneskeverdet.
Blant tidligere vinnere finner man filmskaperen Margareth Olin og Marianne Mjaaland og Elin Brodin.
Thorvald Steen legger vekt på forståelse og toleranse når han beskriver sin egen definisjon av menneskeverd.
– Det viktigste er å vise toleranse overfor mennesker som er annerledes enn deg selv, og å verdsette forskjellig typer mennesker. Det er det viktigste for meg.
Saken fortsetter under bildet:
«Balanse» kom ut i 2012 og er Steens sjette roman.
Foto: OktoberSkrev skolestil om temaet
Forfatteren er selv rammet av en muskelsykdom, og har således personlige erfaringer med å være «annerledes».
– Jeg har blitt mer fokusert på dette ettersom jeg har blitt sykere og sykere. I romanene mine, og da særlig i den siste, «Balanse», er det utgangspunktet.
– I «Vekten av snøkrystaller» skriver jeg om en ung skihopper som får vite at han har en kronisk sykdom og må slutte å hoppe. Det gjelder også mitt eget liv. Da jeg ble syk, ble jeg mer og mer var på de som var annerledes.
Men temaet engasjerte Steen også i yngre alder.
– De som kjenner meg godt, vet at tematikken ikke var ukjent for meg som ung heller. Jeg har til og med skrevet stil om dette, sier forfatteren og utdyper:
– Jeg skrev stil på Huseby skole om det å være eldre og skrøpelig, og likevel ha mange kloke tanker.
Har ikke gitt opp håpet
Steen advarer nå mot det han beskriver som sorteringssamfunnet.
– Det er viktig at dette menneskeverdet også skal gjelde for de eldre akkurat som det gjelder for de som blir sortert vekk i fosterstadiet.
– Sorteringssamfunnet er et vidt begrep, som varer fra fosterstadiet til man blir eldre. Denne tendensen i vårt samfunn synes jeg er skremmende.
Likevel har han ikke gitt opp håpet om at tendensen kan snus.
– Jeg har alltid håp. Hadde jeg ikke hatt håp, hadde jeg ikke sagt fra. Da hadde heller ikke en slik pris vært noen vits i å etablere, poengterer Steen.
Etterlyser handling
Utdelingen av prisen foregår på Hotel Bristol. I takketalen når han mottar prisen, vil Steen sende en utfordring til stasministeren.
– Jeg vil utfordre statsministeren vår, Jens Stoltenberg, etter at han i nyttårstalen sin gjorde et stort nummer av at han ville ha et inkluderende norsk samfunn. Da håper jeg virkelig at han kommer med noen konkrete utspill i den anledning. Mener han at dette skal gjelde også funksjonshemmede? Han var ikke eksplisitt tydelig på dette, synes jeg.
