Advarer mot korona-stenging: – Livet slutter å gi mening

– Det har vært jævlig vanskelig å være hjemme alene i koronatida.

«Rashid» er en vanlig student, men han har en bagasje de fleste slipper å bære med seg. NRK kjenner hans identitet, men har valgt å la ham være anonym av hensyn til både seg selv og andre familiemedlemmer.

En barndom full av vold, søvnløse netter, krav om å være «mann nok», frykt, drapstrusler. En evig stressfølelse. Helt til han bokstavelig talt løp for livet - og kom seg bort fra et familiemedlem som hadde tatt ham med ut av huset og truet med å drepe ham.

– Jeg gjorde ting som var utenfor min komfortsone, og det jeg var selv. Og som var imot familiens verdier. Og da familiemedlemmet fant ut av det, ville han drepe meg. Han ville ha meg vekk fra familien.

Siden har han prøvd å bygge seg opp igjen. Så kom koronaen. Det var tungt. Nå er han redd for ny nedstenging.

– Alle rutinene jeg har med å jobbe med fag, ikke tenke på det som har skjedd… være sosial og vite at det finnes bedre ting i livet… Alt faller bort. Da kommer du i samme spor, du blir deprimert, du spiser ikke mat. Og til slutt kommer selvmordstanker – livet gir ikke mening.

Skolen som fristed

Både myndighetene og organisasjoner driver tilbud for dem som er utsatt for negativ sosial kontroll. Flere av tilbudene er lavterskeltilbud - som telefon- eller chattetjenester der ungdommer kan ta kontakt.

Disse tjenestene har hatt mindre pågang enn normalt det siste halvåret - siden landet stengte ned på grunn av korona. Elever over hele landet har hatt hjemmeskole.

– Det er trolig fordi de er hjemme, med familien, og ikke har mulighet til å kontakte oss. Ofte tar de kontakt fra skolen eller andre steder hvor familien ikke ser dem, forteller rådgiver Farrah Ghazanfar i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll hos Bufdir.

• Khelia (17) har venninner i Norge som ikke får gifte seg med hvem de vil

Minoritetsrådgiver Gudmund Rype ved de videregående skolene i Drammen sier flere elever har oppgitt akkurat det å være hjemme som grunn for at de ikke har tatt kontakt.

– Det var vanskelig å følge opp elevene jeg har jobbet med da skolene stengte. Det forklarer de sånn i ettertid som at de hadde ikke noe sted å ringe alene fra, de var omgitt av folk hele tida.

Fristedene borte

Rypes opplevelse er at koronaperioden har tæret på alle - men spesielt dem som lever under sterk sosial kontroll hjemme.

– Da skolene åpna igjen var det ungdommer som nesten følte seg psykotiske fordi de bare hadde vært hjemme og isolert.

Det overrasker ikke «Rashid». Han opplevde skolen som himmelen, og hjemme som helvete. Der måtte han hele tiden være lydig, han ble utsatt for vold og levde under et stort psykisk press

– Du får jævlig mye kjeft og blir snakka negativt til hele tida. Du får enda dårligere selvtillit. Og du føler du ikke har noen vei ut.

Kunne rømme

Men på skolen kunne han være med vennene sine - og han kunne selv være tøff og den andre var redde for. Og etter skolen fantes det muligheter. Det viser viktigheten av at offentlige tilbud er åpne, mener han.

– Rett etter skolen pleide jeg å rømme til biblioteket. Eller Røde Kors eller andre sosiale steder. Der der du kunne være med andre og være faktisk glad. Og ikke oppleve den dritten.

Og når han først var hjemme søkte han virkelighetsflukt på andre måter. Han begynte å «game», spille dataspill. Og ble avhengig. For ham var det noe som vendte tankene vekk fra det negative. Men til slutt ble det også noe han ble straffet for - å spille for mye.

Ikke bekymret

Rype skal de kommende ukene ha møter med ungdommer i risikosonen for å høre hvordan det har gått. For han har aldri hatt så lite kontakt med dem som i år, fordi de ikke har vært på skolen. Noen ungdommer har hverken han eller noen andre fått tak i.

Likevel tror ikke Rype den sosiale kontrollen har blitt mer intens de siste ukene. Og han er mer bekymret for flere av ungdommene under vanlige forhold:

– Jeg var nok mer bekymra da grensene var oppe og det var lett å sende folk ut, sier han.

Flere bekymret

For koronaperioden kan også ha hatt en positiv effekt.

– Antall tvangsekteskapssaker er nesten halvert når vi sammenligner tallene fra første halvår 2020 med tallene fra 2019. Vi har også hatt færre saker som omhandler unge og ufrivillige utenlandsopphold, sier Anne Marte Stifjeld, leder for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Men hun understreker at det også kan være et tegn på at ungdommene ikke har fått varslet, og at de fremdeles kan være i fare for å sendes ut av landet når grensene åpner igjen.

Røde Kors-telefonen har fått færre hvendelser om tvangsekteskap - men flere om æresrelatert vold. Mye av økningen skyldes at de har fått flere henvendelser om venner og bekjente, sier hun.

– Vi har fått flere henvendelser fra folk som er bekymret for at noen i deres nettverk blir utsatt for sterk sosial kontroll eller æresrelatert vold under koronanedstengingen.

– Oppsøk hjelp

«Rashid» ble befridd, som han sier selv - han fikk etterhvert hjelp av både politi og krisesenter. Nå bor og studerer han i en kommune i Viken. Han har klare råd til de som lever i det han selv levde i: kom deg ut. Finn ut hvor du kan få hjelp.

– Si fra om det som skjer hjemme. Det kommer ikke til å ta slutt av det blå. Det må få konsekvenser, du må gjøre noe for å få slutt på det. For de som driver med det, de tror de bare kan holde på. Helt til det får konsekvenser, sier han.

Han mener myndighetene bør tenke på situasjonen for ham og andre som lever med vold i familien, sterk sosial kontroll - eller håndterer psykiske traumer - før de stenger ned landet på nytt.

– Det er viktig at offentlige tilbud er åpne. Det er der jeg trives best, også nå etter at jeg brøt med familien.

• – Hadde jeg bare visst om krisesenteret første gang han slo