Hopp til innhold

«Tryvannsgrana» er død

Det kjente landemerket i Oslo-marka er dødt. Men 200-åringen får stå til glede for det biologiske mangfoldet.

Tryvannsgrana

Tørt landemerke. «Tryvannsgrana» rager høyt over sine naboer på sørsiden av Store Tryvann i Nordmarka, rett ved den mye brukte skiløypa over vannet.

Foto: Nina Didriksen / NRK

Midt mellom to av Oslos mest brukte skiløyper og et pinnekast fra Tryvann troner hun, grana som er flere hundre år gammel. I mange tiår har treet vært en «kjendis» blant markatravere. Men nå synger hun på siste verset.

– Ja, «Tryvannsgrana» er død, bekrefter Knut Johansson, seksjonssjef for Nordmarka i Bymiljøetaten.

Knut Johansson i Bymiljøetaten ved Tryvannsgrana

Omfavner kjempetreet. Knut Johansson i Bymiljøetaten rekker ikke engang halvveis rundt treet. Her oppe er omkretsen målt til ca. 360 centimeter. Rett over bakken er stammens omkrets hele 480 centimeter. Under armen sees godt hull etter hakkespetter og insekter.

Foto: Nina Didriksen / NRK

Ingen kan si sikkert hvorfor treet døde, men Johansson antyder at jordsmonn og andre lokale forhold har medvirket til at nok er nok, også for en kjempegran som dette.

Men selv om det er dødt, skal treet få stå på plassen sin.

Skogen ved Tryvann 1937

Bilde tatt av skogen ved Tryvann i 1937, 7 år etter stormen. – Dette viser godt et oppbrudt skogbilde hvor stormen har tatt mye, forklarer Knut Johansson. Tryvannstua oppe til venstre.

Foto: Oslo kommune / Bymiljøetaten
Tryvannsgrana i 1973

I 1973 sto Tryvannsgrana helt alene i området. De nyplantede naboene begynte først å synes i årene etter.

Foto: Oslo kommune / Bymiljøetaten

– Vi ønsker ikke å hogge dette treet. En dag vil det falle over ende, med stor sannsynlighet fordi det råtner nederst mot bakken der det hele tiden er fuktig, sier Johansson. Men hvis ikke det skjer kommer treet til å stå i flere tiår fremover.

– Nå skal treet stå til glede for annet liv i skogen. Insekter, sopp og fugler har stor nytte av slike tørre trær, forteller skogforvalteren.

Sto alene igjen etter storm

Høsten 1930 raste en kraftig storm gjennom Nordmarka. I Tryvannsområdet falt store deler av skogen – men ett tre ble stående igjen og rage mot himmelen. På 1960-tallet kom det nye naboer i form av plantede grantrær. Mens disse er slanke og glisne, er «Tryvannsgrana» kraftig og full av grener fra bunn til topp.

– Kvisten viser at dette er et tre som har stått en del alene og utviklet seg fritt, blitt kraftig og tålt stormen bedre enn trærne rundt, forklarer Knut Johansson.

Bygde Tryvannstua

Alt tømmeret som ble liggende igjen etter stormen ble utnyttet på flere måter. Noe ble brukt til å bygge Tryvannstua. Denne kommunale sportsstuen er et kjært sted for turfolket, her vanker det boller og kakao innenfor de flotte tømmerveggene.

Mindre kjent er det at også Tryvannstårnet ble bygget av treverk som lå igjen etter uværet i 1930. Vel å merke en eldre utgave enn dagens 118 meter høye betongtårn, som ble bygget i 1962.

Men eldst av alle, det er damen som står i lia ved vannet, født før kongeriket fikk sin egen grunnlov.

Informasjonsskilt om Tryvansgrana

Ved veien på den andre siden av vannet, med god utsikt til treet, kan du lese om treet.

Foto: Nina Didriksen / NRK