Midt mellom to av Oslos mest brukte skiløyper og et pinnekast fra Tryvann troner hun, grana som er flere hundre år gammel. I mange tiår har treet vært en «kjendis» blant markatravere. Men nå synger hun på siste verset.
– Ja, «Tryvannsgrana» er død, bekrefter Knut Johansson, seksjonssjef for Nordmarka i Bymiljøetaten.
Ingen kan si sikkert hvorfor treet døde, men Johansson antyder at jordsmonn og andre lokale forhold har medvirket til at nok er nok, også for en kjempegran som dette.
Men selv om det er dødt, skal treet få stå på plassen sin.
– Vi ønsker ikke å hogge dette treet. En dag vil det falle over ende, med stor sannsynlighet fordi det råtner nederst mot bakken der det hele tiden er fuktig, sier Johansson. Men hvis ikke det skjer kommer treet til å stå i flere tiår fremover.
– Nå skal treet stå til glede for annet liv i skogen. Insekter, sopp og fugler har stor nytte av slike tørre trær, forteller skogforvalteren.
Sto alene igjen etter storm
Høsten 1930 raste en kraftig storm gjennom Nordmarka. I Tryvannsområdet falt store deler av skogen – men ett tre ble stående igjen og rage mot himmelen. På 1960-tallet kom det nye naboer i form av plantede grantrær. Mens disse er slanke og glisne, er «Tryvannsgrana» kraftig og full av grener fra bunn til topp.
– Kvisten viser at dette er et tre som har stått en del alene og utviklet seg fritt, blitt kraftig og tålt stormen bedre enn trærne rundt, forklarer Knut Johansson.
Bygde Tryvannstua
Alt tømmeret som ble liggende igjen etter stormen ble utnyttet på flere måter. Noe ble brukt til å bygge Tryvannstua. Denne kommunale sportsstuen er et kjært sted for turfolket, her vanker det boller og kakao innenfor de flotte tømmerveggene.
Mindre kjent er det at også Tryvannstårnet ble bygget av treverk som lå igjen etter uværet i 1930. Vel å merke en eldre utgave enn dagens 118 meter høye betongtårn, som ble bygget i 1962.
Men eldst av alle, det er damen som står i lia ved vannet, født før kongeriket fikk sin egen grunnlov.