«Ida» (26): – På det verste spiste jeg en halv tomat om dagen – NRK Buskerud

Hopp til innhold

– Det begynte i 2014, anoreksi med bulimi. Jeg visste at det jeg gjorde var farlig, men den indre stemmen styrte hva jeg gjorde.

Det forteller «Ida» (26) som ønsker å være anonym.

Det startet med utfordringer knyttet til diabetes type 2. For å ta «tak i det» bestemte hun seg for å slutte å spise.

– På det verste spiste jeg en halv tomat om dagen. Andre dager et par knekkebrød, noen dager ingenting. Jeg planla ikke at det skulle bli en spiseforstyrrelse.

I løpet av 7 uker gikk «Ida» ned 44 kilo.

Hvordan det gikk med henne kan du lese lenger ned i saken.

Må behandle milliarder med millioner

«Idas» historie er ikke unik. Ifølge rapporten av Menon Economics lever om lag 88.000 personer med spiseforstyrrelser i Norge i dag. Det kostet samfunnet 26 milliarder i 2021.

Rapport om spiseforstyrrelser

1) Det finnes cirka 88.000 personer med spiseforstyrrelser i Norge i dag. Estimatet inkluderer anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og uspesifiserte spiseforstyrrelser.

2) De samlede samfunnskostnadene knyttet til spiseforstyrrelser estimeres til 26 milliarder kroner i 2021.

3) Nær halvparten av alle som lider av spiseforstyrrelser er under 30 år, mens om lag tre av fire er kvinner.

4) Basert på en utredning fra 2000 er det om lag 30 prosent av alle med anoreksi og 6 prosent av de med bulimi som kommer i kontakt med helsevesenet i Norge.

5) Det estimeres at 98 prosent av ressursbruken i den offentlige helsetjenesten til behandling av spiseforstyrrelser ligger i spesialisthelsetjenesten. Dette viser at det i liten grad finnes lavterskel- eller andre behandlingstilbud for personer med spiseforstyrrelser på kommunalt nivå.

(Kilde: Menon Economics)

.

«Basert på solide nasjonale og internasjonale studier anslås forekomsten av spiseforstyrrelser i Norge at 50.000 kvinner i aldersgruppen 15-44 år til enhver tid vil ha en spiseforstyrrelse (2001)», skrev FHI.

På 20 år har tallet nesten blitt doblet.

Bare under pandemien kunne man konstatere en økning av spiseforstyrrelser på 127 prosent i aldersgruppen 13 til 16 år, ifølge FHI.

– Det skorter utvilsomt på penger. Regnestykket burde være enkelt, sier Irene Kingswick, generalsekretær i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).

Hun mener forebyggende arbeid mot spiseforstyrrelser ligger langt nede på prioriteringslista.

ROS kom først inn på statsbudsjettet i 2021, da med 7 millioner kroner.

Fikk én tredjedel

– Hva ønsker dere?

– Forutsigbar finansiering for våre seks sentre for spiseforstyrrelser i Norge.

Før tilskuddet hadde ROS flere hundre på ventelister i Norge. 4000 kontaktet dem for råd i fjor. De ansatte 12 nye årsverk. Etablerte et nytt senter og utvidet øvrige lokaler.

– Vi tok det som en selvfølge at regjeringen da ville tildele oss minimum det dobbelte i 2022.

De søkte om 20 millioner, men fikk 7 millioner kroner.

Redningen ble private stiftelser.

– Vi er selvsagt takknemlig for støtten – men den er kortsiktig! sier Kingswick.

Ikke mye per kommune

Hun nevner at regjeringen «til sitt forsvar uttaler at de har utbetalt 100 millioner til kommunene øremerket barn og unge psykisk helse».

– Disse midlene kommer aldri frem til oss. 100 millioner fordelt på 356 kommuner, det blir ikke veldig mye per kommune, sier Kingswick.

I rapporten av Menon Economics estimeres det at 98 prosent av ressursbruken i den offentlige helsetjenesten til behandling av spiseforstyrrelser ligger i spesialisthelsetjenesten.

ROS er et lavtersketilbud og en brukerorganisasjon som tilbyr gratis støtte, råd og veiledning. De tilbyr ikke behandlingstjenester, men har en viktig rolle i å fylle et vakuum i behov for lavterskeltilbud utenfor spesialisthelsetjenesten. Sammen med Spiseforstyrrelsesforeningen er de de eneste i landet som jobber for å forebygge spiseforstyrrelser.

For 10 år fikk ROS 1800 henvendelser om spiseforstyrrelser. I fjor mottok de 14.000.

– Halvparten som er i kontakt med ROS får ikke behandling fra det offentlige. Mitt spørsmål er: Hvor er prioriteringen til helsefrivilligheten? spør Kingswick.

De siste studiene utført av seniorforsker og psykologspesialist Camilla Dahlgren ved Oslo Nye Høyskole viser blant annet følgende:

1 av 10 ungdommer på videregående oppfyller kriteriene til en spiseforstyrrelse. For jenter er tallet hele 16 prosent.
Forekomsten av anoreksi ligger syv ganger høyere nå enn for drøyt 20 år siden.

Artikkelen av Dahlgren er til vurdering ved det fagfellevurderte, internasjonalt anerkjente tidsskriftet International Journal of Eating Disorders, men er ennå ikke publisert.

Ingen quick fix

Runi Børresen er en av landets fremste på spiseforstyrrelser. På 1980-tallet var hun med å starte og utvikle de forebyggende materialene mot spiseforstyrrelser.

– Jeg blir utrolig lei meg. Det har ikke har blitt iverksatt gode tiltak som kunne bidratt til at færre utvikler problemer. Forebyggende tiltak koster langt mindre enn hva spiseforstyrrelser koster samfunnet!

Hun skulle ønske det gode arbeidet de startet hadde fortsatt. Innsats og tiltak over tid.

– Det er ingen quick fix på dette. Vi har hatt nok kunnskap til å kunne iverksette gode tiltak, sier Børresen.

Skal styrke tilbudet

På vegne av helseminister Ingvild Kjerkol sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap):

– Det bevilges midler til helse- og omsorgstjenester både over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og gjennom Kommunal- og distriktsdepartementets bevilgninger til kommunesektoren. Det er ikke mulig å skille ut hvor mye av bevilgningen som går til enkeltpasientgrupper.

Han legger til at det ble gitt cirka 750 millioner kroner til ideell og frivillig sektor på psykisk helse- og rusfeltet på statsbudsjettet for i år.

– Dette er ikke kun begrenset til tiltak rettet mot å bekjempe spiseforstyrrelser.

Helse- og omsorgsdepartementets plan for å forebygge spiseforstyrrelser

Målet vårt er at alle som har behov for det skal få hjelp.
God forebygging, tidlig diagnose og behandling for spiseforstyrrelser er viktig.
Det er viktig å motvirke kroppspress og urealistiske kroppsidealer som ofte formidles blant annet gjennom sosiale medier.
Like viktig er det å lære ungdommer hvordan de kan mestre kroppspress og negative følelser rundt egen kropp, og ikke minst hva som er normalt og hvilke variasjoner som er normale.
Det er også nødvendig å styrke kunnskapen om hvem som kan være i risikosonen for å få spiseforstyrrelser. I tillegg er kunnskap om mulige risikofaktorer og tegn på spiseforstyrrelser hos helsearbeidere og andre som møter barn og unge viktig. Med økt kunnskap er det lettere å forebygge og å komme tidlig til, og redusere fare for utvikling av alvorlig sykdom.
Spiseforstyrrelser er ett av flere tema som vi vil ta med inn i arbeidet med den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse. Den skal omfatte helsefremmende og forebyggende arbeid, mer tilgjengelig og nær hjelp og et styrket tilbud til dem med alvorlige og sammensatte utfordringer.
Vi har også varslet at vi vil styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Dette arbeidet vil blant annet inngå som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse.

(Svar fra Helse- og omsorgsdepartementet ved statssekretær Karl Kristian Bekeng)

Mål og personlige seire

Alvoret innså «Ida» da hun begynte å kaste opp agurk og tomat.

– I mitt hode var det søppel. Jeg måtte kvitte meg med alt. Gikk jeg opp tre gram, måtte jeg kaste opp for å nå idealvekten jeg hadde i hode.

«Ida» fikk oppfølging av lege og DPS. Men til slutt tok hun tak selv.

– Det var idretten som fikk meg tilbake igjen. Trening, ha et mål. Du må jobbe med deg selv og ha gode personer rundt deg. Jeg innså at jeg måtte spise for å ha hodet med meg.

– Har du et normalt kosthold i dag?

– Om det er helt tilbake til der det burde være, det kan jeg vel ikke si. Jeg prøver. Det er mange som aldri kommer ut av den kneika. Kanskje er det da demotiverende for dem å høre dette. Men min historie fikk en happy ending, avslutter «Ida».