Hopp til innhold

– Vi har en flatfylltradisjon

Byrådet ser til Sverige og det såkalte Stad-prosjektet fra Stockholm når de nå vil bekjempe dårlig skjenkekultur på utesteder i Oslo.

Video 0258aba4-09a9-4f7d-ae9f-1ab202328c67.jpg

Byrådet er i gang med tiltaket Skjenkevett, et samarbeid mellom Oslo kommune, Oslo politiet, Helsedirektoratet og utelivsbransjen.

Med tiltaket «Skjenkevett» er målet en tryggere by.

– Vi nordmenn har en flatfylltradisjon, og det er denne tradisjonen vi ønsker å redusere, sier Anniken Hauglie, byråd for eldre og sosiale tjenester.

Byrådet er i gang med tiltaket Skjenkevett, som er et samarbeid mellom Oslo kommune, Oslo politiet, Helsedirektoratet og utelivsbransjen.

– Vil ikke fungere alene

Utelivsnæringen i Oslo er positiv til tiltaket, og tror det kan øke bevisstheten til de som serverer alkohol, men tror ikke «Skjenkevett» alene vil få slutt på oversjenking og alkoholservering av mindreårige.

– Hvis dette er det eneste tiltaket vil det mislykkes. Det må flere tiltak på plass, som kollektivtrafikk og mer synlig politi, sier tillitsvalgt i NHO reiseliv i Oslo og Akershus, Espen Holm.

Han mener også at kommunen må rydde opp i den useriøse delen av utelivsbransjen. Tidligere leder i foreningen Bedre Uteliv, Birstian Aubert, mener at byrådet også må fokusere på kundene, i tillegg til sjenkestedene.

– Det er mange unge i dag som kommer seg inn på resturanter og får tilgang til alkohol ved å bruke falsk legitimasjon, sier Aubert.

Han sier det er mange eksempler på resturanter som har mistet sjenkebevillingen på grunn av at de har blitt lurt av falsk legitimasjon.

Inspirert av Stockholm

Målet er å få ned hyppigheten av skjenking til mindreårige og overskjenking. Inspirasjonen til prosjektet kommer fra Sverige.

Anniken Hauglie

Byråd Anniken Hauglie (H) tror grundigere rapporter fra politiet og mer målrettede skjenkekontroller kan bidra til en tryggere by.

Foto: Ingrid Vestre Haram / NRK

Stad-prosjektet fra Stockholm har redusert voldsbruken i Sverige med oppsiktsvekkende 30 prosent. Prosjektet har hatt stor suksess med å holde kurs og endre holdningene til bartenderne for å unngå overskjenking.

Den norske alkoholloven sier at man ikke skal skjenke til folk som er overstadig beruset, men når Brennpunkt i fjor sendte en svensk skuespiller som spilte overberuset på en barrunde i Norge, var det få som lot være å servere han.

– Noen aktører trenger kanskje å få inndratt skjenkebevilgningen for å forstå alvoret, andre trenger kanskje litt tips og råd på veien. Vi ønsker et godt og tett samarbeid med bransjen, sier Hauglie.

Hvordan skal dere få folk til å slutte å skjenke for berusede personer?

– Mye handler om holdningsendring, men det kan også være skolering, kunnskapsøkning og bedre innføring i lov og regelverk.

– Lite handlingsrom

Hauglie mener også at grundigere rapporter fra politiet og mer målrettede skjenkekontroller vil være en viktig del av prosjektet. I Sverige er også ulike skjenketider en del av prosjektet, men det tror ikke Hauglie vil bli aktuelt i Oslo.

– Alkoholloven har veldig klare bestemmelser på at man ikke kan ha åpent lenger enn til tre, så det er ikke så veldig mye handlingsrom man har utover å skrenke den inn. Det tror jeg ikke det er så veldig stor stemning for i dag.