Unge vegrer seg for å gå ut på byen

– Det oppleves hardt, spesielt i disse tider, rundt jula og ferietider. Det er mange som skal ut. Da kan du tenke deg hvordan det er å være den ene i en venneflokk, som ikke får være med, sier nestleder i Likestilling- og diskrimineringsombudet, Elisabeth Lier Haugseth.

Hun forteller at diskriminering av minoritetsungdom har gått så langt at enkelte vegrer seg for å gå ut på byen.

Denne uken fikk to utesteder i Oslo inndratt skjenkebevilgningen etter å ha diskriminert mot minoritetspersoner.

Utestedet Baroque ble tatt i kontroll for andre gang i år. Stedet mister dermed skjenkebevillingen enda en gang.

• Les mer: - Kan bremse kampen mot utelivsdiskriminering

– En fase en må gjennom

Viggo Jan Vestel ved velferdsforskningsinstituttet NOVA har blant annet forsket på ungdomskultur og minoritetsungdom.

– Det er en fase i livet som en må igjennom, uansett er det negativt, sier han.

Vestel mener utelivsdiskriminering skaper polarisering i samfunnet. Det kan også føre til at enkelte føler seg mindre norske.

– Man blir skuffet og sint når man opplever slike ting. I verste fall er det bekreftende på det verdensbildet, der det er «oss» mot «dem», sier han.

Diskrimineringsombudet har hørt flere historier hvor unge med minoritetsbakgrunn finner på unskyldninger for å slippe å dra ut på lørdagskvelden.

- På den måten slipper de å bli avvist. De slipper å være den som bidrar til at vennegjengen ikke kommer inn et sted, forteller Haugseth.

Ungdom i sårbar situasjon

Flere av de unge Vestel har møtt har uttrykt frustrasjon over å ikke komme inn på utesteder på grunn av deres etnisitet. Dette fører til at de får en dårlig start på voksenlivet.

– Unge folk er i en sårbar fase. De skal inn i voksenlivet, og bli en del av samfunnet. Når de opplever mange sånne situasjoner i en denne fasen, så kan det gi negative utfall. Man kan få et dårlig selvbilde og et dårlig bilde av det norske samfunnet rett og slett, sier Vestel.