Hopp til innhold

– Trist at 40 prosent ikke bryr seg

Politikerne, og særlig de politiske ungdomspartiene, ba folk slå ring om demokratiet og benytte stemmeretten etter terroren 22. juli. De hadde et ønske om historiens høyeste valgdeltagelse, det fikk kun en oppgang på et par prosent.

Nicoline Bjerge Schie

Nicoline Bjerge Schie overlevde massakren på Utøya, men mange av vennene hennes døde. Hun hadde håpet at flere benyttet seg av stemmeretten.

Foto: Ingvild Anita Velde / NRK

I 2007 deltok 61,2 prosent av de stemmeberettigede i kommunevalget på landsbasis. Tallet i år er i skrivende stund 63,6. Det skuffer mange, og særlig dem som opplevde terrorhandlingene 22. juli på et alt for nært hold.

Nicoline Bjerge Schie overlevde massakren på Utøya, men mange av vennene hennes døde. AUF-lederen i Drammen sa i tiden etterpå at hun hadde et håp om at folk ville svare på terrorhandlingene ved å benytte seg av stemmeretten og hedre ofrene ved å engasjere seg i politikken.

I dag er hun synes hun det er trist at fire av ti valgte ikke å stemme.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Utøya, 25. juli 2011

Utøya, sett fra Utvika Camping 25. juli.

Foto: Anders Nielsen / NRK

– Glemte Utøya

20-åringen hadde håpet at det norske folk skulle svare med mer demokrati og høyere valgdeltakelse.

– Det selvfølgelig opp til hver enkelt å bestemme om de vil benytte seg av stemmeretten, men at så mange altså lot være, synes jeg er trist og overraskende. Det sies at folk har kort politisk hukommelse, men helt ærlig hadde jeg ikke trodd at folk kom til å glemme Utøya og 22. juli så fort, sier Nicoline Bjerge Schie.

Hun synes det er vanskelig å si hva som kunne vært gjort annerledes.

– Etter Utøya ble det nok en mer dempet valgkamp, og kanskje har vi ikke vært flinke nok til å få frem de politiske forskjellene og debattene slik som vi burde. Kanskje kunne media blitt flinkere til å sette lokalpolitikk i fokus, men jeg mener også at velgerne har et eget ansvar for å sette seg inn i sakene.

Skuffet AUF-leder

AUF-leder Eskil Pedersen fra Porsgrunn har, i likhet med statsminister Jens Stoltenberg, vært aktivt ute og bedt folk bruke stemmeretten. At folk ikke svarte med å delta i større grad, skuffer ham.

Eskil Pedersen stemmer

Her forhåndsstemmer AUF-leder Eskil Pedersen foran årets valg.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

– Jeg er glad for at valgdeltagelsen gikk opp noe, men skuffet over at så mange valgte å bli hjemme. Jeg har ikke noe fullgodt svar på hvorfor, sier Pedersen.

AUF-lederen tror likevel at det har vært for få debatter som folk kan kjenne seg igjen i, og mener det må bli mer innhold og mindre om det politiske spillet i valgkampene fremover. Media må også være mer oppmerksomme på hvilke stemmer som slipper til, sier han.

Nå håper og tror han på høyere deltagelse ved stortingsvalget om to år.

Lyspunkter

For Pedersen ser også positive trekk ved det som har skjedd i høst. Han mener stemmeandelen bare er én måte å måle det politiske engasjementet på.

– AUF har for eksempel fått over 3000 nye medlemmer, noe som viser at de unge har engasjert seg politisk etter 22. juli. Den effekten har alle de politiske ungdomspartiene opplevd. Skolevalgene hadde også en høyere deltagelse enn før, noe som lover godt, mener Pedersen.

”Utøya-effekten” sårer

Stortingsrepresentant Laila Gustavsen fra Kongsberg hadde datteren Marte på Utøya 22. juli. Hun ble hardt skadd, men overlevde og er i dag under behandling og opptrening på Sunnaas sykehus.

Laila Gustavsen

Stortingsrepresentant Laila Gustavsen, Arbeiderpartiet.

Foto: Stortinget

Under overskriften ”Mamma og politiker, men først av alt menneske” blogger i dag Gustavsen om sine personlige tanker rundt terroraksjonene. Her skriver hun blant annet om begrepet ”Utøya-effekten”.

– Det finnes nesten ingenting som sårer meg mer enn at kommentatorer, medier og folk fremstiller tapet av 69 drepte på Utøya, 8 drepte i Oslo og 160 fysisk skadde mennesker som positiv for Arbeiderpartiet og for demokratiet generelt.

Likevel ønsker hun seg en analyse av årets valg, og hva sympatier og antipatier fikk å si for valgresultatet og valgdeltagelsen.

– Valget bør forskes på

Hun spør seg hva det var som gjorde at fire av 10 valgte å sitte hjemme, og hva de politiske partiene og samfunnet kan gjøre for å legge bedre til rette for at folk skal føle at det er viktig å delta i valg.

– Dette er en oppgave for forskere, som må gjøre det på en måte som gjør at vi når ut til de som velger å sitte hjemme år etter år. Jeg vil spille dette inn til Kommunal og regionaldepartementet som noe vi må bruke ressurser på etter årets valg. Vi må finne fakta og lære av dette, sier Gustavsen.

Flere nyheter fra NRK Buskerud