Flere bør snakke om døden med sine nærmeste, mens de fortsatt er unge og friske mener begravelsesagent Runar Løvaas ved Jølstad begravelsesbyrå.
Han viser vei ned trappa, og til et stort bilde av ei rotebu et sted i Norge. Teksten på plakaten oppfordrer til å snakke med hverandre om døden.
– Det er gjelder å våge og stille spørsmålet. Vi mener at åpenhet rundt døden er viktig. Hvis du våger å snakke om et vanskelig tema så kan du lære mye mer om et menneske du har kjent hele livet, sier begravelsesagent Runar Løvås.
Mange ubesvarte spørsmål
For begravelsesagenten opplever ofte at temaet aldri har blitt brakt på bane, før pårørende sitter der med mange ubesvarte spørsmål.
– Hvis for eksempel et dødsfall skjer brått, så kommer man hit og skal ta mange avgjørelser om noe man aldri har snakket om som hadde vært veldig godt å vite noe om der og da. Jeg tror det kan skape trygghet, ro og tillit i mange relasjoner å snakke om døden.
– Men i hvilken alder skal vi snakke om døden da?
– Det er kanskje ikke så aktuelt når man er 20 år. Men når man nærmer seg 40-årene så synes jeg det er naturlig å dele tanker om sånne ting også.
Les også:
Hvor mange snakker egentlig om døden?
I Norge er det rundt 40 000 begravelser i året, men hvor mange av dem som gikk bort hadde samtalt med sine nærmeste om døden?
Psykolog Atle Dyregrov støtter begravelsesagenten i at slike samtaler er viktige å ta.
– Det å ha dette som samtaleemne gjør at det er lettere å forholde seg til situasjonen som oppstår, sånn sett synes jeg det er fornuftig å snakke om døden før den treffer familien.
– Bør man gjøre det selv om man er ung og frisk?
– Ja. Jeg har jobbet i over 30 år med dødsfall og det har vært mange plutselige dødsfall, enten ved ulykker, selvmord eller andre ting som skal skje, som rammer yngre så vel som eldre, mener Dyregrov.