– Slutt å se på oss som en utgift

– Flyktningene som kommer hit er ressurser som vil bidra til at Norge blir et sterkere og bedre land, hvis vi får dem i jobb, sier Besa Emini fra Kosovo.

Fredag legger regjeringen frem det såkalte tilleggsnummeret til statsbudsjettet, på grunn av utfordringen med den store flyktningstrømmen.

Deprimert og isolert

NRK møter Besa Emini og Nawara Achkar på Høgskolen i Østfold, hvor de to tidligere flyktningene er i ferd med å avslutte det treårige studiet Arbeids- og velferdsfag. Fra å være flyktninger selv, er de i dag to ressurspersoner som blant annet studerer hvordan de kan få flyktninger ut i jobb, og integrert i det norske samfunnet.

– Norge har et like stort ansvar som andre land til å finne gode løsninger, ikke bare se utfordringer, mener Emini.

Ni år gammel flyktet hun og familien til Sverige på grunn av krigen. Hun har følt på kroppen hvordan det er å sette livet på vent, og hvordan de påvirker en hel familie.

– Jeg husker hvordan det var å flytte rundt i asylsystemet. Hvordan det var å reise fra mottak til mottak mens vi ventet på oppholdstillatelse. Jeg husker hvor deprimerte foreldrene mine var. De klarte ikke å tilpasse seg fordi de ikke hadde noe å gjøre.

• Røde Kors' døgnpris per flyktning: 40 kroner

En jobb hadde gjort det mye enklere å tilpasse seg det nye livet, mener hun.

– Foreldrene mine hadde ikke noe annet å gjøre enn å vente. Det gjør noe med mennesker, forklarer hun.

Hun mener derfor at en midlertidig arbeidstillatelse vil senke terskelen for integrering.

– Arbeidstillatelse er noe av det første vi må gjøre noe med. Da kan de lære seg språket i praksis, men ikke minst forsørge seg selv. Bare det gjør noe med oss.

• Håper frivilligheten ikke er et moteblaff

Ifølge Dagens Næringsliv vil staten få en gigantregning på grunn av den store tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere til Norge. De anslår at regningen blir på 9,5 milliarder kroner.

Ifølge lekkasjer skal det tas penger fra bistandsbudsjettet.

Nawara Achkar mener flyktningene vil vise seg å være lønnsomme for Norge hvis vi lykkes med integreringen.

– Det gir en oppblomstring for landet. Det går i en sirkel dette her. De kommer seg i jobb, de bidrar med å betale skatt og øke handelen i norske butikker. Det blir feil å se på dem som en byrde, men heller se hvilken ressurs de vil være hvis de får jobb, sier hun.

– Vil helst jobbe

UDI har anslått årets asyltall til å bli opp mot 30.000. En av dem som har kommet til landet nå, er 33 år gamle Raji Youssef fra Syria. I en måned har han ventet på det midlertidige mottaket på Ørmen i Fredrikstad.

– Jeg har flyktet fra døden, bomber og IS. Jeg har kommet hit for å finne fred og leve i fred.

Selv om de nordmennene han har møtt er hyggelige, kan de gjøre lite med kjedsomheten han opplever.

– Jeg har mye fritid, derfor hjelper jeg kokken her med å lage mat. Jeg elsker å jobbe og jeg elsker å være i farta, forklarer han.

Youssef har en universitetgrad innen jordbruk, i tillegg til å være utdannet slakter. I hjemlandet jobbet han som leder av et supermarked og på restaurant. Jobber han både savner og som han håper å kunne utføre i Norge.

– Jeg vil gjerne jobbe med det samme i Norge, det hadde vært svært interessant. Hvis jeg kan jobbe så kjeder jeg meg ikke så veldig, sier han.

Han har reist gjennom Tyrkia og over til Hellas i en liten båt. Deretter gikk ferden gjennom Makedonia, Serbia, Ungarn, Østerrike og Sverige før han endte i Norge.

Selv om savnet er stort etter familien som er igjen i Syria, har han kontakt med dem på sosiale medier. Han håper at både de og han på sikt kan få et godt og trygt liv i Norge.

– Foreløpig vet jeg lite. Jeg venter på et intervju fra UDI. I mellomtiden ville jeg gjerne ha jobbet, sier han.

– Mildere regler

Begge mener et rigid regelverk ville gjort det enklere for flyktninger å komme ut i jobb.

– Nå er systemet slik at man må ha gyldig dokumentasjon for utdannelsen og jobben man har hatt. Vi mener man kan begynne med å se litt mildere på dokumentasjonsbevisene. I dag er det strenge krav. De bør man lempe på ved å la for eksempel en frisør få tjene penger på å klippe de som er på mottaket. Man må begynne et sted, sier Achkar.

Hun mener mange vil bidra til samfunnet og at det vil lønne seg for Norge å legge til rette.

– For det første gjennom egen integrering. De betaler skatt som lønner seg for alle. I dag tvinger systemet dem til en fastlåst situasjon hvor de er helt avhengig av penger fra staten.

Også norske holdninger må det gjøres noe med, sier de to.

– Norge har helt feil syn på flyktninger. Vi plasserer dem i en bås og der skal de sitte og vente helt til de blir sendt tilbake til hjemlandene sine. Vi må ha forventninger til dem, sier Emini.

Hun mener alle vokser på forventinger.

– Hvis noen har en forventning til deg, ønsker man jo yte noe. Det vokser man på, uansett om man er etnisk norsk eller asylsøker, sier Emini.

– Trenger kjærlighet og omsorg

Achkar husker hvordan det var å være 15 år og milevis unna alt som var kjent. Hun brukte tiden på vent til å lære seg norsk.

– Det er en spesiell situasjon vi er i nå. Det er en krise som krever handling fra et ressurssterkt land. De som kommer hit nå trenger en ny fremtid, de trenger å legge bak seg tragediene de har opplevd. De trenger trygghet og at folk viser kjærlighet og omsorg.

• Frp: – Ikke rett å øke velferden ved norske asylmottak

Derfor er det også viktig at bedrifter og næringsliv kommer på banen.

– Etter at vi kom oss gjennom skolen, fikk vi ikke svar på søknader om jobb. Til slutt var det noen som ga meg sjansen. Gjennom jobb fikk jeg kunnskap om det norske arbeidslivet, noe som er ekstra viktig for flyktninger, forklarer hun.

• Går rett i strupen på Frps hjertesaker

Kunnskap er også viktig for å en god integrering, mener Emini.

– Vi må endre på tankesettet vårt og prøve å sette oss inn i hva hver enkelt av disse flyktningene har opplevd. Det kan vi blant annet ved å få kunnskap gjennom å lese om hva disse menneskene faktisk har opplevd, sier hun.

– Jeg mener at isolasjonen mange opplever på mottak, er erkefiende nummer en. Folk blir syke, og syke mennesker fungerer ikke i samfunnet. Kom i gang med arbeid. Det gir livet mening, og flyktninger trenger et nytt startpunkt. Det er veien inn til både språk og integrering, avslutter Achkar.