– Har blitt mer sikker på at tiltalte er tilregnelig

Torsdag begynte de rettsakkyndige psykiaterne i det såkalte «halloween-drapet» sine forklaringer.

Spørsmålet om tilregnelighet har vært gjenstand for stor oppmerksomhet, ettersom den tiltalte (23) har erkjent å ha drept kameraten Andreas Nilstad (22), og påført Marius Løken (24) livstruende skader.

23-åringen erkjenner ikke straffskyld, og mener han må ha vært psykotisk da drapet skjedde.

Først ut var psykologspesialist Gjermund Nysveen, som var en del av det andre sakkyndigparet som har vurdert den tiltalte 23-åringen.

Han fortalte at han sammen med psykiater Fred Heggen ble oppnevnt av retten i begynnelsen av januar i år. De avga sin forklaring rundt én måned senere, og Nysveen beskriver det som de to hadde «noe dårlig tid».

I erklæringen kommer det fram at de to sakkyndige har hver sin oppfatning av om den tiltalte er strafferettslig tilregnelig. Nysveen redegjorde innledningsvis for rusmidlene den tiltalte inntok gjerningskvelden. 23-åringen har innrømmet å ha røyket en joint, og drukket en mindre mengde alkohol denne kvelden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Uenige om hvorfor

Nysveen mener imidlertid vitneprov tilsier at dette kan ha vært to jointer. Han sier også at han er enig med de andre sakkyndige i at 23-åringen var psykotisk i klinisk forstand, men ikke rettspsykiatrisk.

I norsk rettspraksis heter det at en gjerningsmann kan straffes, dersom en eventuell psykose er selvpåført.

– Det er ikke tvil om at han var akutt forvirret, og på dette tidspunktet var psykotisk. Vi er derimot uenige om hvorfor han ble det, sier Nysveen.

– Jeg oppfatter at de psykotiske symptomene er rusutløst, og at de går raskt tilbake. Dette understøttes av vitneprov, blant annet fra fra psykiater Heldal.

Psykiater og overlege Aasta Heldal ved Rikshospitalet forklarte i retten torsdag at hun hadde «en adekvat» samtale med den tiltalte tre eller fire dager etter drapet.

Det gikk imdldertid ytterligere flere dager før Heldal mente at den tiltalte var i stand til å forklare seg for politiet. Psykiater Henning Verøy stilte også Nysveen spørsmål om man egentlig kunne legge Heldals dokumentasjon til grunn, ettersom journalene for dette møtet ikke ble forelagt retten.

Blodprøver av den tiltalte viser at 23-åringen hadde en lav påvirkning av THC like etter drapet. De gir imidlertid ikke svar på om det var tilstrekkelig til å utløse en psykose.

• Les også: - Ikke spor etter andre stoffer enn cannabis
• Les ogås: Moren til tiltalte:– Min sønn er alt annet enn aggressiv

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Kan ha røyket mer

Nysveen stiller også spørsmål ved en episode den tiltalte har forklart seg om fra juli eller august 2010. Dette skal ifølge den tiltalte ha vært den andre av to episoder med angst han opplevde denne sommeren. 23-åringen har forklart at han forut for den første hendelsen skal ha røyket hasj, men ikke ved den andre.

Nysveen mener det ut i fra andre vitneforklaringer i saken er grunn til å stille spørsmål ved om dette stemmer.

– Dette er opplysninger som er gitt kun av tiltalte, ikke noen andre. Man vet ikke i hvilken grad tiltalte har røyket mer cannabis tidligere, enn det han har opplyst, sa Nysveen fra vitneboksen.

Spørsmålet om også den andre angstepisoden kan være rusutløst, er relevant for å vurdere om den tiltalte har en underliggende psykisk lidelse. Hvis det skulle være tilfelle, kan det spille inn på hvorvidt han er strafferettslig tilregnelig.

Blant flere kritiske spørsmål fra de andre sakkyndige, fikk Nysveen også spørsmål om han var sikker når det gjaldt sin konklusjon om tilregnelighet.

– Jeg er sikker, og mer sikker nå enn jeg var da jeg skrev erklæringen. Dette nettopp på grunn av de opplysningene jeg redegjorde for i stad, svarer Nysveen.

• Les også: - Når noe slikt skjer, mister du en del av deg selv
• Les også: Kamerat av drapstiltalte: – Føltes ut som det var behov for å roe han ned

Uenig med makker

Nysveen er altså av en annen oppfatning enn sin makker Fred Heggen når det gjelder spørsmålet om tilregnelighet.

Han er også den eneste som er enig med påtalemyndighten. Heggen skal sammen med Nysveen gi en vurdering av hvorvidt det er fare noe voldshandlinger fra den tiltalte.

Det er tidligere kjent at det første paret med rettssakkyndige, Henning Verøy og Harald Brauer, i sin opprinnelige sakkyndigrapport vurderte det slik at 23-åringen var strafferettslig tilregnelig da han drepte kameraten Andreas Nilstad (22).

Da de ble bedt om å levere en tilleggserklæring av Den rettsmedisinske kommisjon, kom de imidlertid til det motsatte. Dette var grunnen til at sakkyndigparet Nysveen og Heggen senere ble oppnevnt.

Det er tidligere kjent at den tiltalte i saken skrev «Gud» på veggen med sitt eget blod, etter å ha drept Andreas Nilstad (22) med kniv. Han påførte også Marius Løken (24) potensielt dødelige knivskader.

Løken overlevde imidlertid etter blant annet å ha fått tilført hele 30 liter blod da han ble behandlet for skadene.

• Les også: Marius måtte tilføres 30 liter med blod etter knivdramaet
• Les også: Drapstiltalt (23):– Jeg er så ufattelig lei meg

– Mange områder som ikke er avklart

Leder for rettspsykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon, Karl Heinrik Melle, vitnet også torsdag. Han sier at kommisjonen kun skal godkjenne rapporter, og unnlot å kommentere om han mente den tiltalte var tilregnelig, eller ikke.

Melle sier at det fortsatt er mange områder innen rettspsykiatrien der det er vanskelig å finne klare holdepunkter.

– Det er flere punkter som ikke er avklart gjennom Høyesterett, blant annet hvordan vi skal forstå dette med hvor lang tid det skal gå før den toksilogiske virkningen skal avta. Store doser antipsykotiske midler er ikke at det går over av seg selv.

Melle forklarer at tidligere rettspraksis på dette området koker ned til en Høyesterettsavgjørelse fra 2008. Denne konkluderer med at en rusutløst psykose ikke er straffefriende, dersom psykosen avtar etter at personen har sluttet å ruse seg, og den toksiske virkningen forsvinner.

Melle sa også han etterlyser klarere retningslinjer for hvordan en potensielt psykotisk person skal observeres. Tidligere torsdag ble det kjent at den tiltalte 23-åringen ble gitt store doser psykosedempende medikamenter etter at han ble innlagt på sykehus.

Melle sier at dette på generelt grunnlag kan være uheldig når sakkyndige skal vurdere potensielt personer. Han legger til at dette ofte må gjøres «i det virkelige liv», blant annet av medisinske hensyn.

• Les også: Fokuserer på datteren for å komme seg videre
• Les også: - Jeg går ikke rundt og hater ham