SE OGSÅ: |
LYD OG VIDEO |
Hjelp | Mer lyd og video |
ALT OM: |
Ulf Trenum, tidligere venstrepolitiker og medlem i kommunens kontrollkomité, lurer nå på om det var bryet verdt å bygge nytt.
Da det nye rådhuset åpnet i februar 2002, var det samtidig med en omfattende omstilling. Kommunen sa opp leiekontrakter for nesten 4.000 kvadratmeter med kontorbygg.
Med salg og omdisponering av bygg, kvittet man seg totalt med kontorbygg på drøyt 6000 kvadratmeter.
Millonsluk
Men allerede ved innflyttingen viste rådhuset seg å være for trangt. I år betaler kommunen drøyt 15.1 millioner kroner i leie av over 16.500 kvadratmeter ekstern bygningsmasse.
Noe av dette er virksomheter som ikke kan plasseres under rådhusets tak, som sosialkontorer, og den internasjonale skolen i Gamlebyen.
Men 9.756 kvadratmeter av det kommunen i dag leier er kontorer, altså langt mer enn det de kvittet seg med da rådhuset ble tatt i bruk.
Kritisk: Ulf Trenum spør seg om nybygg og omorganisering var bryet verdt.
-Sier noe om driften
Slikt skaper reaksjoner. Ulf Trenum satt for Venstre i kommunens kontrollkomite i årene rundt årtusenskiftet. I dag er han ikke nådig.
- Man kan jo spørre seg hvorfor rådhuset ble bygd, når en ikke klarte å bygge så stort som en burde. Når en i etterkant leier flere kvadratmetre i tillegg, sier det sitt om hvordan kommuner drifter, sier Trenum.
Kan skyldes omorganisering
Hovedårsaken til den fortsatte plassmangelen kan være omorganiseringen av kommunen. Administrasjonene i den enkelte bydel ble trukket inn i det nye rådhuset.
Alt under ett tak skulle gi synergieffekter, men behovet for plass økte. I tillegg må noe være igjen i bydelene, forteller avdelingssjefen for forvaltning, Kjell Johansen.
- Det fins geografiske behov som forutsetter at vi leier lokaler hvor behovene foreligger.
- Kunne administrasjonen ikke like gjerne da blitt igjen i bydelene?
- Det er utenfor mitt område. Vi administrerer etter politikernes vedtak, sier Johansen.
- Feilslått
Men Trenum spør seg nå om det egentlig var bryet verdt å bygge nytt rådhus, og omorganisere kommunen.
En kan kanskje si at dette har vært feilslått?
- I ettertid når en ser at det ikke har hatt noen effekt i det hele tatt, snarere tvert i mot, må jeg si at jeg nå vurderer om det hele var et feilgrep, sier Trenum.
Prøver å optimalisere
– Kommunen prøver å kutte leiekostnadene. De siste drøye tre årene har kommunen arbeidet med å stappe så mye som mulig inn på lokaler de selv eier. Nå først skal kommunale virksomheter inn i herredshuset på Kråkerøy, og mer vil komme, sier Jacobsen.
- Men dette er ting som er under stadig utvikling, så det er ikke mulig i dag å si hva vi kan spare på dette.