– Mer forskning kan hindre drap

Tirsdag ble en kvinne knivstukket og drept av sin fraseparerte mann utenfor hjemmet sitt på Kalbakken i Oslo. Mannen var ilagt besøksforbud.

Deres sju år gamle sønn ble også knivstukket, men fikk bare lettere skader.

• Les også: Kalbakken-drapet: Erkjenner drap på ekskona
  
• Les også: Varetektfengslet etter knivdrap

Drapet går inn i en dyster statistikk. Ifølge Kripos ble det begått 166 partnerdrap i Norge mellom 1991 og 2010. 144 av ofrene var kvinner, mens 18 var menn. Partnerdrap utgjorde om lag en fjerdedel av alle drap i Norge i perioden mellom 2000 og 2009.

Flere partnerdrap enn statistikken viser

Vibeke Ottesen tror det egentlig er snakk om flere drap.

– Kripos sin oversikt for partnerdrap inkluderer bare overlagt og forsettlig drap, og har ikke med kjæresteforhold eller dødelig vold i sin oversikt. Derfor er de reelle tallene høyere enn de offisielle, sier kriminolog Vibeke Ottesen.

• LES OGSÅ: 29 drapsofre i 26 saker i 2010

Dødelig vold brukes i saker der man ikke kan bevise at det var meningen å drepe.

– Som regel er det menn som dreper, både i Norge og i andre vestlige land, og sammenhengen mellom gjerningsperson og offer er vesentlig. Vi ser for eksempel en økt såbarhet for drap jo større aldersforskjell det er mellom partene.

– Hva er årsaken til at de dreper partneren?

– Ofte er det et brudd, og at det er kvinnen som ønsker å avslutte forholdet. Det kan oppleves som en enorm krise for mannen, og krisen er så alvorlig at drap oppleves som en reell løsning. Disse mennene trenger hjelp før det går så langt.

Forskning ble stoppet

I 2008 ble Ottesen ansatt som doktorgradsstipendiat ved Ullevål universitetssykehus for å forske på partnerdrap.

I sin doktorgrad ønsket hun å få tilgang til rettspsykiatriske erklæringer og dommer.

– Riksadvokaten godkjente dette. REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning) og NEM (Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag) krevde samtykke fra domfelte for bruk av rettspsykiatriske vurderinger, men hadde ingen innvendinger mot bruken av dommer uten samtykke, sier Ottesen.

• LES OGSÅ: Ville forlate samboeren- ble drept
• LES OGSÅ: Kvinne drept i sitt eget hjem

Selv om hun frafalt bruken av rettspsykiatriske vurderinger, ble studien avslått av personvernombudet ved Ullevål, av hensyn til gjerningspersonenes personvern.

– Denne konkrete studien er av fagmyndighet vurdert til å ikke gi god nok samfunnsnytte, sa personvernombud Heidi Thorstensen til NRK da de ga sin konklusjon i 2010.

Gjennom medievakten ved Ullevål universitetssykehus, sier Thorstensen til NRK at hun ikke ønsker å kommentere denne saken ytterligere.

– I praksis betyr det at jeg å måtte ha gjerningspersonens samtykke for å få benytte offentlig tilgjengelig og avidentifiserte dommer til studien, sier Ottesen.

– Det er store etiske og faglige betenkligheter med å begrense vår kunnskap til tilfellene der gjerningspersonen samtykker. Vi trenger kvantitativ forskning for å se fellestrekkene, og som er representativ og kan brukes.

– Bakpå i forhold til andre land

– I Norge åpner personopplysningsloven for å forske med bakgrunn i offentlig tilgjengelige dommer, men man får ikke tilgang til rettspsykiatriske vurderinger eller sykdomshistorie, det får man i mange andre land.

– Dette er helt bakpå i forhold til andre land, sier Ottesen.

Hun mener at forskning som forteller mer om hvem gjerningspersonene er og hva som kjennetegner offeret, og sammenhengen mellom dem, kan brukes til å gripe inn og avverge tidligere.

– Når vi vet mer, kan politi og hjelpeapparatet prioritere flere, og mer målrettede tiltak. Politidirektoratet, Reform (Ressurssenter for menn), rettspsykiatre og krisesentrene ønsker forskning, og den vil bli brukt, sier Ottesen.