– Mamma sier at jeg skal bli lege, men det er urealistisk

Når gutter i flerkulturelle familier kommer i ungdomsårene, identifiserer de seg ofte mer med mennene i familien, enn kvinnene. Det kan føre til at de ikke i like stor grad lytter til mødrenes råd om å ta skole og skolearbeid på alvor.

Det er funnene i en studie som er gjort ved Universitetet i Sørøst-Norge. Professor i spesialpedagogikk Marie-Lisbet Amundsen og førstelektor Inger Kjersti Lindvig har gjennomført dybdeintervjuer med femten kvinner som har minoritetsbakgrunn.

De femten har en datter og en sønn som er elever i grunnskole eller videregående skole, og studien har vært gjennomført over en periode på to år og er fagfellevurdert.

Kan bli et større problem fremover

Lindvig og Amundsen viser til at et konservativt kjønnsrollemønster kan være en medvirkende årsak til at gutter med minoritetsbakgrunn presterer dårligere i den norske skolen, enn det jenter med samme bakgrunn gjør.

Kvinnene de har snakket med, mener at manglende likestilling gjør at deres sønner mister noe av respekten for dem når de kommer i puberteten.

– Kvinnene viser til at dette er et hinder for god integrering, og de engster seg for at dette kan føre til at deres sønner i større grad står i fare for å falle ut av videregående skole og arbeidsmarkedet i voksen alder.

– Dette sier kvinnene kan bli et større problem i generasjoner framover, dersom det ikke gjøres mer for å fremme likestilling også for minoritetsbefolkningen, sier Amundsen og Lindvig.

– Er det forskjell mellom innvandrergrupper?

–  Ja, det er relativt store forskjeller. Vi vet at for eksempel botid i Norge, språklige ferdigheter og sosioøkonomisk bakgrunn har stor betydning i denne sammenheng, svarer Amundsen.

Vil ikke bli som moren

Hesja (19) fra Drammen forteller at han lytter mest til faren sin.

– Faren min studerte i mange år og har mest kunnskap. Samtidig er han mer realistisk enn mamma. Pappa sier at jeg for eksempel kan bli lærer eller ingeniør, mens mamma hele tiden sier at jeg skal bli lege. Men det er urealistisk.

Han sier han ser opp til moren sin, men at han ikke vil bli som henne.

– Mamma lager mat, pappa bygger ting og fikser på biler. Jeg er ikke interessert å lage mat, men vil heller jobbe i bilen min og bygge ting som pappa.

Bawan (19) sier at han lytter til begge foreldrene sine. Han mener at utenlandske familier presser mer på jenter enn gutter.

– Foreldrene tenker at vi gutter som ikke får utdanning kan bli mekaniker eller noe lignende, mens jentene, som er sårbare, ikke skal jobbe hardt. De skal heller ha utdanning og jobbe selvstendig.

– Det er også ujevn maktfordeling blant utenlandske familier når man kommer til kjønnsrollene. Gutter får mer frihet, mens jenter er mer sårbare på grunn av religion og kultur, avslutter han.

Kultur og makt

Leder for felles forum for innvandrerkvinner i Østfold, Ziba Amind, har jobbet med flerkulturelle kvinner i mange år.

– Mange kvinner er vant til konservative kjønnsrollemønstre. Derfor har de ikke oppdratt barna sine til at det skal være likestilling mellom kjønnene. Det er kun jenter som gjør husarbeid og må være hjemme, mens guttene er ute med sine venner og gjør det de har lyst til.

Hun mener at det verken er mødrene eller sønnenes skyld at det er sånn. I stedet er det enkelte kulturer som har slike utfordringer. Noen kvinner har ikke erfaring nok til å diskutere skolegang med barna sine.

– Sønnene er veldig glad i mødrene sine, men det er mange mødre som er analfabeter og ikke selv vet hvordan de skal diskutere skolegang med barna sine.

– Kan noe gjøres med det?

– Skoler og lærere har et stort ansvar for å samarbeide med foreldre om å følge opp barna fra begynnelsen. Ellers blir det vanskeligere å oppdra dem i ungdomstrinnet og lære dem likestilling og andre ting.

Skoleverket bedre tilpasset kvinner

Gudmund Rype er minoritetsrådgiver ved de videregående skolene i Drammen. Han kan til dels kjenne igjen problemstillingen om at kvinner ikke har samme status som menn i enkelte miljøer og kulturer.

Rype viser til at det er en stor kvinneandel i læreryrket, og mange gutter kommer fra familier der kvinner ikke har samme status.

– Dette kan føre til at mange gutter ikke hører på dem, eller viser respekt for dem, fordi de er kvinner. På yrkesfaglige linjer, som bygg og anlegg, ser vi at elevene kan vise mer respekt for lærerne sine, fordi de er menn, sier Rype.

– Det er nok også slik at skoleverket er bedre tilpasset jenter på mange måter, for eksempel med mye teoretiske og «myke» fag. Dette gjelder etnisk norske elever også.