Hopp til innhold

– Målet må ikke være at vi aldri skal krenke

Den norske motstandsbevegelsen sitt ønske om å marsjere i Fredrikstad har skapt debatt om hvor grensen for ytringsfriheten bør gå. – Spørsmålet er om vi skal tåle de utålelige meningene, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Debatt på Litteraturhuset i Fredrikstad

Politimester i Øst politidistrikt, Steven Hasseldal (t.v.), leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, advokat, Jon Wessel-Aas og sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, satt i panelet som diskutere spørsmål om ytringsfriheten.

Foto: JON-FREDRIK KLAUSEN / NRK

Temaet ble tatt opp i en debatt på Litteraturhuset i Fredrikstad. Debatten skulle egentlig handlet om at Den norske motstandsbevegelsen skulle arrangere en nazimarsj i byen. Men så besluttet politiet å forby marsjen, på grunn av risikoen for voldelige motdemonstranter.

Temaet for møtet ble i stedet ytringsfrihetens grenser. Ordstyrer for debatten var generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen. Hun tror det er viktig å ta debatter rundt de vanskelige spørsmål, slik som grensen for ytringsfrihet.

Elin Floberhagen

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen var ordstyrer på Litteraturhuset.

Foto: JON-FREDRIK KLAUSEN / NRK

– Ytringsfriheten er jo først vanskelig når den krenker noen. Alle er for ytringsfrihet som ikke krenker, men spørsmålet er om vi skal tåle de utålelige meningene. Og hvor skal grensen gå mellom hatefulle ytringer og ytringsfrihet, sier Floberghagen.

– Ytringsfrihet er grunnlovsfestet

Politimester i Øst politidistrikt, Steven Hasseldal satt i panelet som skulle diskutere temaet. Han forteller at de i utgangspunktet godkjente søknaden om nazimarsjen på bakgrunn av nettopp ytringsfriheten.

Steven Hasseldal

Steven Hasseldal var med på å avgjøre hvor vidt nazimarsjen i Fredrikstad skulle få gå sin gang.

Foto: JON-FREDRIK KLAUSEN / NRK

– Det er grunnlovsfestet at man skulle ha lov til å komme med ytringer. Det er også en rett i forhold til menneskerettighetene, så lenge man holder seg innenfor det som er lovlig. Også er det noen grenser, som ikke alltid er like enkle å se. Kommer man for eksempel over til hatefulle ytringer, så kan man risikere straff, forteller han.

Floberghagen mener nordmenn er for dårlige på nettopp å tåle en ytring som ligger tett på grensen Hasseldal snakker om.

– Vi ser hele tiden at terskelen for å tåle meninger man ikke er enige i er lav i Norge. Kanskje enda lavere enn vi hadde trodd. Målet må ikke være at vi aldri skal krenke noen, for da kommer vi ikke videre, påpeker hun.

Skeptisk til nazimarsj

Leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen satt også i panelet. Ved slutten av debatten holdt han en appell om hvor vidt Den norske motstandsbevegelsen burde fått muligheten til å holde sin marsj.

Rune Berglund Steen

Leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen er skeptisk til å la Den norske motstandsbevegelsen få marsjere i gatene.

Foto: JON-FREDRIK KLAUSEN / NRK

– Jeg hadde tenkt at det sosialsosialismen utrettet for en 70–80 år siden, nådde terskelen for at vi kunne sette foten litt mer ned. Jeg mener ikke at vi skal forby alt, og heller ikke at vi bør forby organisasjonen. Men vi burde sette noen begrensninger, sa Berglund Steen, og fortsatte:

– Ekstremister har bedre plattformer for å ytre seg enn de noen gang har hatt, gjennom internett. Det er ikke slik at de nektes ytringsfrihet, det er snakk om hvor vidt de skal ha retten til å komme så tett på folk de er ute etter, som de ville fått muligheten til med marsjen.