– Bombeangrepet kunne vært unngått om gata var stengt

«Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak», heter det i rapporten fra 22.julikommisjonen.

Siden Grubbegata var åpen for trafikk 22. juli i fjor, kunne Anders Behring Breivik kjøre og parkere bombebilen inntil høyblokka, kun få meter fra inngangen til Statsministerens kontor.

– Hadde Grubbegata vært stengt, kunne ikke gjerningsmannen valgt høyblokka som terrormål, med dens vitale betydning for kritiske funksjoner i det norske samfunnet. sier leder for 22.julikommisjonen, Alexandra Bech Gjørv.

For John Hestnes, som leder støttegruppa for ofrene og pårørende etter bomben i Regjeringskvartalet, var det en tung beskjed å få.

– Det var sårt å sitte her og høre på at mye kunne ha vært annerledes dersom Grubbegata hadde blitt stengt tidligere, sier han til NRK.

Artikkelen fortsetter under videoen.

– Vi forsto ikke risikoen

På en pressekonferanse etter at rapporten ble lagt fram mandag, svarte statsminister Jens Stoltenberg at Grubbegata burde ha vært stengt tidligere.

– Det har vært for lite bevissthet om betydningen av risikoen. En lærdom vi må trekke er at tid er dyrebar og vi må være mer opptatt av å få raskt gjennomført vedtatte planer, sa Stoltenberg.

– Hvorfor forsto ikke Regjeringen risikoen?

– Det har vært for lav forståelse av risikoen. Det sterkeste beviset på det, er at gaten ikke var stengt den dagen bomben smalt. Grubbegata burde ha vært stengt. Disse tiltakene har tatt for lang tid, og har også til dels vært omstridte, sier Stoltenberg.

– Anbefalte stenging i 2004

Politidirektoratet anbefalte allerede i 2004 at gata gjennom regjeringskvartalet burde stenges for trafikk for å styrke sikkerheten. De mente at risikoen for at noen kunne kjøre en bombebil helt inntil hovedinngangen var høy.

– Igangsettelsestillatelser ble gitt ni måneder før det smalt. Derfor var det mulig å plassere en bombebil der, sier leder for 22.julikommisjonen, Alexandra Bech Gjørv.

Kommisjonen mener det hadde vært mulig å jobbe raskere og gjøre tidligere tiltak for å unngå skjær i sjøen.

Først etter sju år og Breiviks angrep, ble Grubbegata stengt. Politikerne har siden kranglet om hvem som har skylda for at det tok så lang tid.

Oslo kommune har ment at Regjeringen burde ha stengt gaten, mens Regjeringen har gitt Oslo kommune skylden.

Mener de manglet informasjon

Etter at rapporten ble lagt fram i dag, sa byrådsleder Stian Berger Røsland (H) at det var ting som kunne ha vært gjort annerledes, men mener Oslo kommune manglet viktig informasjon.

– Spørsmålet er om Oslo kommune har fått nok informasjon om sikkerhetsvurderingene som er gjort. En av lærdommene må være at vi trenger mer åpenhet slik at beslutningstakerne har det hele bildet av risikovurderingene som gjøres, sier Rødland til NRK.

Byrådet kjempet i flere år imot stening av Grubbegata.

– Det daværende byrådet ønsket ikke, i likhet med mange andre, at byen skulle bli mer lukket, men da man fikk mer informasjon om sikkerhetsbildet fikk man vedtakene som var nødvendig, og så behovet for å stenge gata, sier Røsland.

– Styringen sviktet

22. julikommisjonen mener at styringen fra Fornyingsdepartementet sviktet når det gjelder gjennomføring av stenging av Grubbegata etter risikovurderingen fra 2004.

– Det var ikke rapportering eller tidsfrister. Arbeidet avspeilet ikke høy prioritet, og nye statsråder fikk ikke nok informasjon, sier Bech Gjørv.

Kommisjonen understreker også at det var stor uklarhet mellom departementene om hvem som hadde ansvaret.

– Det var helt klart Fornyings- og administrasjonsdepartementets ansvar å gjennomføre tiltakene, sier Bech Gjørv.

– Risikoen var forstått, men ikke erkjent.

Bekymrings melding «arkivert»

Assisterende departementsråd i Justisdepartementet mottok i 2008 en bekymringsmelding fra Politidirektoratet om at sikringstiltakene i regjeringskvartalet tok svært lang tid.

– Rapporten skulle videresendes til Statsministerens kontor, men ble ved et «uhell» sendt rett i arkivet, heter det i rapporten.

• Les alt om sikringen av regjeringskvartalet i 22. julikommisjonens rapport

Artikkelen fortsetter under videoen.

Tok nesten tre år

Det tok ifølge rapporten til 22.julikommisjonen to år og åtte måneder fra reguleringsplanen var vedtatt, og til det forelå igangsettelsestillatelse.

Ifølge kommisjonen prøvde ikke staten å få det til å gå raskere gjennom en statlig reguleringsplan.

– Så langt kommisjonen har brakt på det rene, ble det ikke fra statens side, verken i oppstarten av prosjektet eller på noe senere tidspunkt vurdert eller satt i gang tiltak for å treffe vedtak om statlig reguleringsplan, heter det i rapporten.

Et annet spørsmål er om politiet kunne grepet inn og midlertidig stengt gata. Kommisjonen mener at politiloven antakelig ikke ga hjemmel for politiet til å midlertidig stenge gaten.

– Gaten ble heller ikke stengt midlertidig av politimesteren i medhold av politiloven. Så lenge det ikke forelå en konkret trussel, ga antakelig ikke politiloven hjemmel til dette. Den sårbarhet og risiko som var påvist, var ikke alene tilstrekkelig. Dette gjør fullmaktsbestemmelsen i politiloven lite anvendelig som beskyttelse mot terror som skjer brått og uventet, uten at det i forkant foreligger noen konkret trussel, skriver kommisjonen i rapporten.

Konkluderte med stenging i 2006

I 2006 fikk regjeringen utført en risiko- og sårbarhetsanalyse som konkluderte med at Grubbegata måtte stenges for trafikk.

Det konkrete forslaget om å stenge gata var det bystyret i Oslo som måtte ta en endelig beslutning om.

Den gangen sa avdelingsdirektør Christian Fredrik Horst i Fornyings- og administrasjonsdepartementet til Østlandssendingen at han fryktet en bilbombe skulle parkere rett utenfor inngangsdøra til Høyblokka.

– Sperringene utenfor høyblokka i regjeringskvartalet er ikke direkte avskrekkende. Hvem som helst kan sette fra seg en bil full av sprengstoff foran regjeringsbygget, sa NRKs reporter Olav Juven i reportasjen fra 2006.

– En eksplosjonslast vil kunne gjøre størst skade i Grubbegata, sa avdelingsdirektør i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Christian Fredrik Horst i tv-saken.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Grove sikkerhetsbrudd

De siste årene er det blitt rapportert om flere grove sikkerhetsbrudd i regjeringskvartalet. Til sammen ble det oppdaget 23 sikkerhetstruende hendelser og grove sikkerhetsbrudd i regjeringskvartalet i årene 2009, 2010 og fram til høsten 2011, skrev Aftenposten i desember.

• Les også: Sikkerhetstiltak ble utsatt
• Les også: – Må bedre sikkerheten i Norge

Fryktet angrep

I en spørreundersøkelse NRK gjorde blant ansatte i Justisdepartementet tidligere i år, svarer hele 75 prosent at de før 22. juli fryktet et angrep, eller en stor ulykke på arbeidsplassen.

51 prosent av de spurte svarte nei på spørsmålet om regjeringskvartalet ble godt nok ivaretatt før 22. juli.

• Les også: Sperrer av gater rundt UD
• Les også: - Håpløst å stenge gatene