– Alt handlet om øynene mine

Han har ikke tall på hvor mange søknader han har sendt og hvor mange jobbintervjuer han har vært på. Kvalifikasjonene hans var mer enn attraktive. Det var ikke øynene hans. Helt til noe uventet skjedde.

– Det er synd

18.000 under 30 år med en funksjonshemming går på arbeidsavklaringspenger her i landet og sliter med å få seg jobb. Hos Nav er dette noe de ansatte føler på kroppen hver eneste dag, forteller Per Ivar Clementsen, avdelingsdirektør i Nav i Østfold.

– Tallenes tale er klar. Unge, postive medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne er ikke like ønsket. Det er synd, sier han.

I Østfold er det over tusen funksjonshemmede som ikke får seg jobb og Clemetsen er kritisk til denne utviklingen. Han mener det er feil å bare utbetale penger til funksjonshemmede uten å gjøre alt de kan for å finne jobb i stedet.

– Jeg spør meg om samfunnet har råd til bare å utbetale penger og la dem få 300-400.000 i året i tyve år. Jeg mener vi heller skal utnytte deres kunnskap og arbeidskraft. Bedrifter vil få flott arbeidskraft, og de funksjonshemmede vil få et bedre liv, forklarer han.

Han har vært svaksynt hele livet og allerede tre måneder gammel hadde han sin første øyeoperasjon. Men han har aldri sett på seg selv som funksjonshemmet.

– Jeg har alltid bare vært Vegar og i kompisgjengen har det aldri vært tema at jeg ikke ser så godt. Det var først når jeg skulle ut i arbeidslivet at jeg møtte motgang og det ble utfordringer. Det gjør noe med deg.

Han har sendt utallige søknader både med og uten informasjon om at han er svaksynt. På intervjuene dreide samtalen seg fort over fra kvalifikasjoner til funksjonshemmingen.

– De så begrensinger i stedet for muligheter og jeg følte meg så mislykket. Alt handlet om øynene mine.

Terningkast seks

– Jeg hadde akkurat lagt siste hånd på verket på annonsen til en ny medarbeider i servicesenteret vårt, da NAV ringte.

Vi er to år tilbake i tid og avdelingsleder Kai-Roger Simonsen i Get i Østfold forteller om dagen som skulle forandre både hans og Vegars liv.

NAV var på jakt etter en praksisplass til mossingen, men skjebnen ville det annerledes.

– De forteller at han har en hemming, men etterhvert som de ramser opp kvalifikasjonene hans kan jeg bare krysse av på det vi etterspør i annonseteksten. Han kan data, er serviceminded, flink i møte med mennesker. Plutselig ser jeg at han er personen vi søker etter. Jeg bestemmer meg i stedet for å innkalle han til et ordinært intervju.

Jobbeintervjuet gikk strålende og Vegar fikk jobben. NAV sørget for en ekstra stor skjerm, et tastatur med store bokstaver og et forstørrelsesglass. Det var alt som skulle til for at Vegar skulle utføre jobben.

Hvordan har det gått?

– Det sier vel sitt at han har blitt nominert til Get Award i konkurranse med ansatte over hele landet. Han har fått terningkast seks på kundebehandlingen sin mange ganger.Det har vært helt uproblematisk. Vi snakker ikke om en person med hemming, men en person med kvaliteter. Det har ikke vært noen hemsko.

Han tror grunnen til at mange bedrifter ikke våger å ansette funksjonshemmede, er et ledelsesproblem.

– Jeg er ikke i tvil om at man som leder må se muligheter og ikke begrensninger. Alle kan få til alt. Jeg har selv jobbet som vaktmester på Cato Zahl-senteret og sett at det finnes utrolige evner hos folk som vil. Og Vegar ville.

– Vi er ekstra motiverte

– Kan jeg hjelpe deg? Spør 33 år gamle Vegar Johansen kunden som trenger hjelp hos Get.

Med et par tastetrykk, en vennlig tone og kunnskap, får kunden raskt hjelp med kanal-spørsmålene.

Det er ikke tvil om at han trives i jobben. Så har også selvtilliten forandret seg totalt. Forskjellen på praksisplass og fast jobb på grunn av kvalifikasjoner, har forandret livet han.

– Jeg har fått større selvtillit, den følelsen av at noen vil satse på deg, er ubeskrivelig. Selvfølelsen min har blitt mye bedre og hvordan jeg ser på meg selv. Jeg har fått et barn og trenger ikke lenger bekymre meg om fordommer.

Hos Get er han Vegar. Ikke synssvake Vegar. Det er vel også bedriftens sykkeltur et glimrende bevis på.

Det var en selvfølge at også han skulle være med på Glommastien rund, en rundt tre mil lang tur langs elva. Med kollegaer som stilte opp, ble han ledsaget og kunne sykle side om side med de andre.

– De merker vel at jeg er supermotivert for jobben. Det har jeg vært fra dag en.

Han tror nettopp motivasjon er et viktig element mange bedriftsledere glemmer når det er snakk om funksjonshemminger.

– Folk med utfordringer er ekstra motiverte for å lykkes. Vi ønsker å lykkes. Kanskje fordi vi har gått gjennom mye, er vi ekstra rustet for arbeidslivet. Jeg kan ikke skjønne at det skal være så store utfordringer.

– Bra for omdømme

Dessverre er Vegars historie sjelden, men jobbstrategien "Klar for jobb" for unge med nedsatt funksjonevne, skal forandre på de dystre tallene.

Avdelingsdirektøren i Nav, sier det må bli et mål å få flest mulig i arbeid og han har stor tro på det nye satsningsområdet.

– Nav fått et nytt arsenal av virkemidler. Vi har alle nødvendige hjelpemidler som skal til for at de kan jobbe. Det handler om kreativitet og ikke minst er det en god samfunnsinvestering.

Er det håp for alle de 18.000?

– Vi må være realistiske. Noen av de 18.000 har en lyte som ikke gjør det mulig, men klarer vi å få fra ti til tretti prosent ut i arbeidslivet, har vi gjort en god samfunnsjobb, sier Clementsen.

Mange vegrer seg for å ansette funksjonshemmede fordi man er redde for omdømme eller at produktiviteten skal ødelegges. Men erfaringer viser det motsatte.

Clementsen viser til at når det gjelder omdømme er det mange, både kunder og andre samarbeidspartnere, som setter stor pris på at en bedrift tar samfunnsansvar og tenker nytt. Det er heller bra, enn dårlig for omdømmet.

Og når det kommer til produktivitet, er mange unge med nedsatt funksjonsevne like effektive. Selv om ikke alle har like mye å gi, kan Nav kompensere med lønnstilskudd, oppfølging og andre virkemidler.

– Bedrifts-ledere må tørre å ta en sjanse, sier Clementsen.

– Ikke vond vilje

– Det skyldes ikke vond vilje, men mangel på erfaring. Det sier regiondirektør for Næringslivets hovedorganisasjon i Østfold, Espen N. Evensen.

Han tror det kan være flere grunner til at det er slik.

– For det første er mange av næringslivets virksomheter bedrifter med mindre enn ti ansatte. De har ikke råd til å bruke profesjonelle folk til rekruttering. Dette gjøres nærmest fra kjøkkenbordet. Det er hverdagen til bedriftene. De skal være konkurransedyktige, så det er natrulig at de møter funksjonshemmede med skepsis, sier han.

Så er spørsmålet hvordan man bruker denne naturlige skepsisen, mener han.

– Bruker man den til å lete etter muligheter, eller ser man etter begresninger? Der har vi, sammen med mange andre, en jobb å gjøre. Vi må øke bevisstheten om at det finnes flere muligheter enn begrensninger.

Går det bra, Vegar? Spør sjefen som er innom for å sjekke om det er mange kunder som trenger hjelp i dag.

Han må ikke vente lenge på verken et smil eller et ja fra Vegar.

– Jeg har det helt topp nå. Fast jobb, kone og et barn. Når jeg har vært der jeg har vært, setter jeg jo ekstra pris på dette. Men helt ærlig, jeg skjønner ikke hvorfor noen synes det skal være så vanskelig. Det har jo gått helt greit, smiler han.