Tilfeldighetene vil ha det til at Jan Backer-Owe og Erik A. Eriksen er blitt gode naboer. I albumet til Erik er det bilder fra krigen, som startet da guttene bare var 17 og 18 år gamle. Begge hadde vært speidere og tyskerne hadde tatt mange av radiotelegrafistene som kunne bidratt i de norske styrkene.
– Det var mangel på radiotelegrafister, så vi meldte oss. Vi ville delta vi også, sier de.
På Østskogen i nærheten av Røysjø øver guttene på morse for å bli telegrafister. En kveld må de et ærend ned i bygda Skoger.
Backer-Owe og Eriksen slapp unna tyskernes aksjoner med et nødskrik.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK– Den kvelden kom tyskerne og tok alle gutta som var med på å ta imot et luftslipp på Østskogen. De ble satt inn på Grini. Erik og jeg var de eneste som slapp unna, fordi vi ble sendt ned til bygda om kvelden, sier Backer-Owe.
– Visste dere at dere var etterlyst?
– Det skjønte vi med en gang. Da var det bare finne seg et skjulested, og jeg dro av gårde til Telemark, sier Erik A. Eriksen.
- Les også:
Norge takker veteranene
Hos fylkesmannen i Buskerud teller førstekonsulent Kari Ølstad Jansen hvor mange gjenlevende som skal hedres med medalje i dag. Hun beskriver medaljen veteranene skal få. På den står det "Norge takker deg".
– Det de har gjort er bare helt fantastisk, er hennes kontante kommentar.
Jan søkte dekning i Vestfold, og Erik i Telemark. Etter hvert bygde de celler sammen på Vestskogen og den siste vinteren ble de utkommandert til Eggedalsfjellene. Der gjemte de våpen som ble sluppet fra fly, og sendte kodemeldinger til andre forlegninger rundt i fjellet. Noen dager før krigens slutt befant de seg på Haglebu.
Fra et rikholdig fotoarkiv viser de fram bilder fra en tidligere samling med andre krigsveteraner.
Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK– Vi hørte at det var tyskere på vei opp i Eggedal. Vi ble spurt om vi skulle forsvare våpenlageret, eller stikke av. Det var ikke noe spørsmål, alle ville bli. Da vi så dem komme over demningen, hadde de bombekastere, og de var mange. Da sank hjertet mitt, sier Backer-Owe.
Mange soldater mistet livet i Haglebuslaget, men Jan og Erik berget seg. Og 8. mai kom endelig beskjeden de hadde ventet sånn på.
Vi hørte det på radio. Sjefen på hytta vår fyrte av alle skuddene fra pistolen sin i lufta, så vi ikke hørte på ei stund. Etterpå sa han: "Å faen, hva skal jeg gjøre nå?" Så flirer de, veteranene som blir hedret i dag, 70 år etter at de risikerte livet for Norge.
