Hopp til innhold

700 asylbarn er bekymret for framtida

Mulu begynner å få grep om hverdagen, fem år etter at han kom til Norge som enslig papirløs flyktning fra Etiopia. Men frykten for å bli kastet ut av Norge plager ham.

Mulu med kamerater

Tre kompiser på Hønefoss videregående skole. Symon Tewelde Semere fra Somalia som har fått opphold i Norge, Mulu som venter i spenning på oppholdstillatelse, og Sebastian Haugen som er etnisk norsk og fikk opphold i fødselspresang. FOTO: Knut Skyllingstad

Foto: Knut Skyllingstad / NRK

Denne høsten kom Mulu inn på rørleggerlinja på Hønefoss videregående skole og det så lyst ut for de lengeværende asylbarna etter Stortingsvalget. Men den viktige avklaringen uteblir.

700 barn i uvisshet

I Norge er det over 700 lengeværende asylbarn som fortsatt lever i uvisshet. Til tross for løfter fra den nye regjeringen, vet disse barna fortsatt ikke om de får opphold i landet.

En rekke tunge, humaniære organisasjoner skrev for en måned siden brev til rikspolitikerne og ba om at hensynet til barna må veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn . Men det har ikke kommet noe svar, og i mellomtiden øker barnas angst.

Brutte løfter

Mulu vil bli rørlegger

Mulu er i gang med rørleggerutdanningen.

Foto: Knut Skyllingstad / NRK

De fleste husker Krf-leder Knut Arild Hareides kunnkjøring etter valget:

– Det SV har prøvd på i åtte år har vi klart på 14 dager, kunngjorde Krf-leder Knut Arild Hareide da samarbeidsavtalen mellom valgets vinnere ble kunngjort. Han siktet til framtida til asylbarna.

Men tre måneder etter stortingsvalget har Mulu fortsatt ikke fått opphold, og tanken på det er altoppslukende.

Tenker hele tiden

– Tankene er inni meg hver dag, når jeg spiser når jeg holder på med noe, hele tiden.

– Du tenker på det hele tiden?

– Ja ja.

Mulu har fått et nytt hjem hos familien Bottegård Djærff på Modum. Og de som følger ham merker hvordan redselen preger hverdagen hans.

– Det er klart at han går og er redd sier Nina Djærff, Mulus norske mamma.

– Han er redd for at det skal komme noen om natta, redd for at det skal komme noen på skolebussen, at det skal komme noen på skolen og ta ham. Han går jo hele tiden rundt med en frykt for at han skal bli tatt, fortsetter hun.

Ole Paus

For en måned siden tok Ole Paus initiativ til å sende brev til Storting og regjering om de lengeværende asylbarna. Men selv om ti av de største humanitære organisasjonene i Norge var avsendere, har det ikke kommet noe svar fra de nye makthaverne.

Ole Paus venter på svar

Det er alminnelig folkeskikk å svare på brev, sier Ole Paus.

Foto: Knut Skyllingstad / NRK

– Det minste man kunne vente seg av en borgerlig regjering, er vel alminnelig folkeskikk, at man svarer på brev man får. Dette brevet er skrevet av noen av de tyngste aktørene innenfor humanitær virksomhet i Norge, sier Ole Paus.

Som i 40-åra

Mulus hverdagsfrykt har også gått inn på Ole Paus, og han velger å dra opp noen historiske linjer:

– Det går en klar linje fra statspolitiet på 40-tallet fram til politiet i dag når de bryter seg inn på asylmottak, henter ut livredde unger og sender dem ut av Norge.

Ann-Magrit Austnå, generalsekretær i NOAS, sier situasjonen for asylbarna er vanskelig:

– Helsefaglig og barnefaglig kompetente personer som kjenner disse familiene og barna godt, sier at det å gå slik å vented er verre enn å være på flukt.

Forhandler nå

– Vi sitter akkurat nå og forhandler med regjeringen om de nye reglene, sier Krf-leder Knut Arild Hareide i en kommentar. Vårt mål er at barnas beste, de barnefaglige vurderingene skal telle sterkere enn de gjør i dag.

I dag går innvandrerregulerende hensyn foran barnas beste. Vårt mål er å gi ei bedre framtid til de asylbarna som har vært her i mange år, sier Hareide.

Flere nyheter fra NRK Buskerud