Selv om vassdraget er blitt kalket, har de fleste tapte fiskebestandene ikke kommet tilbake, melder direktoratet på sine nettsider.
Årsakene til dette kan være vandringshindre som for eksempel fossefall, eller at fiskearten er utryddet i hele eller deler av vassdraget.
Det finnes en måte å gjenvinne tapte fiskebestander: det er å sette ut ny fisk.
De ulike krepsdyrartene i vassdraget kommer derimot raskt tilbake etter at forsurede innsjøer er blitt kalketi følge Direktoratet for Naturforvalning.
Kalket i 30 år
Enningdalsvassdraget kalkes både på norsk og svensk side. Kalkingen startet opp på 1970-tallet, men de største innsjøene ble kalket først på 1980-tallet.
De vanligste artene i vassdraget har vært abbor, gjedde, mort og ørret. Forsuring har ført til omfattende endringer i fiskesamfunnene.
42 arter tapt på 1900-tallet
De første bestandene gikk trolig tapt allerede på 1930-tallet. Totalt har minst 42 innsjølevende fiskebestander gått tapt i løpet av 1900-tallet i Enningdalsvassdraget.
Røye er nær utryddet i Enningdalsvassdraget. Foto: Torbjørn Krane)
Vederbuk, ørekyte, røye (unntatt en bestand) og krøkle regnes nå som utryddet, mens bestandene av mort og ørret et betydelig skadet.
Til tross for omfattende kalking i mer enn 20 år er bare rundt 12 prosent av de tapte fiskebestandene kommet tilbake. Disse har kommet tilbake som en følge av fiskeutsetting.
I vassdrag der forsuring har utryddet fiskearter er fiskeutsettinger ofte eneste måten en kan å få tilbake de tapte fiskeartene. I Enningdalsvassdraget gjelder dette kanskje spesielt de østlige innvandrende fiskeartene som er relativt sjeldne i Norge og som ikke har store bestander i tilstøtende vassdrag.