- Som jeg har sagt tidligere er jo dette urovekkende, men den mest pålitelige kilden i forhold til elevenes leseferdigheter er jo nasjonale prøver. Der gjør Oslo det bra, over landsgjennomsnittet, sier avdelingsdirektør for pedagogisk utvikling og kvalitet i Utdanningsetaten, Elin Reite.
Kartleggingsprøven viser at elever på niende trinn som er på eller under kritisk grense for leseferdigheter, er over 40 prosent. Det skriver Aften.
Utdanningsetaten er kritisk til prøven, som ble laget i sammenheng med reform 97.
- Dette er jo kartleggingsprøver som ble utviklet på begynnelsen av 90-tallet. Vi har valgt å bruke den, for det finnes ikke kartleggingsverktøy som er knyttet til kunnskapsløftet, sier Reite.
Savner nye verktøy
Reite mener utdanningsdirektoratet bør ta et ansvar i forhold til ungdomstrinnsatsingen, og finne bedre kartleggingverktøy for å følge med på elevenes progresjon.
I mangel på noe bedre, blir katleggingsprøvene likevel brukt:
- Vi bruker dette til systematisk oppfølging på hver enkelt skole. Dette er noe vi har valgt å ha som tillegg til de nasjonale prøvene, for ikke stoppe opp på 8. trinn, men også følge med 9. og 10., sier Reite.
Hun vil ikke avskrive resultatene som upålitelige, og følger opp resultatene til tross for at prøven er gammel.
- Vi er kjent med at denne prøven er gått ut på dato og at en del av tekstene er vanskelig for elevene å kjenne seg igjen i. Men vi tar det jo på alvor, det er grunnlaget for videre oppfølging, sier Reite.
- Får veiledning
For å øke leseferdighetene får skolene tilbud om veiledning og oppfølging, både fra fag- og kompetansemiljøer, fra veiledere og leselærere.
- Vi utdanner leselærere som får et særskilt ansvar for leseopplæringen i skolene. Det er viktig at de også knyttes til de ulike trinnene, og at vi ikke utkvitterer lesing. Det er jo en ferdighet man skal utvikle gjennom hele det 13-årige løpet. Vi må helt ned på individnivå, for å sikre en god oppfølging av den enkelte, sier Reite.
