«Nazibygda» kjemper fortsatt mot høyreekstremisme

– Ingen nazister i Hokksunds gater! Ingen nazister i Hokksunds gater!

Slagordene fra de rasende demonstrantene kan ikke misforstås. Høylytt bjeffing fra politihunder og smellene fra tåregasspatroner bryter stillheten i den ellers så rolige byen.

Vi er 25 år tilbake i tid. Rundt 250 nynazister fra England, Tyskland, Sverige og Norge har kommet til Hokksund for å arrangere en konsert. Datoen er 22. juli 1995.

Mens nazi-bandene spiller og festen går sin gang på grendehuset Varlo, blir demonstranter utenfor holdt tilbake av politifolk med køller, tåregass og skjold. Demonstrantene kommer blant annet fra Blitz-miljøet i Oslo, og de vil jage vekk nynazistene.

Innbyggerne NRK snakker med i Hokksund i dag, synes det var en nifs opplevelse.

– Det gjorde inntrykk og var skumle greier, forteller en kvinne som selv gikk på ungdomsskolen den gang.

«Nazibygda»

Høyreekstreme og rasistiske ungdomsmiljøer hadde vokst fram flere steder i landet på 90-tallet. I Hokksund i Øvre Eiker hadde en gruppe ungdommer med snauklipte skaller og svarte klær med hakekors skapt frykt lenge før nazikonserten.

Konserten og tumultene rundt ga Øvre Eiker kommune stempel som «nazibygda».

Tidligere ordfører i Øvre Eiker, Anders B. Werp (H), skjønte fort at hendelsene denne julikvelden hadde gitt bygda et negativt stempel det skulle ta år å bli kvitt.

– Det forsto vi med en gang. I kommunen vi kjente som åpen og gjestfri med masse kvaliteter og verdier, var alt plutselig snudd på hodet. Det stakk dypt og gjorde et sterkt inntrykk, sier Werp.

«Øvre Eiker viser ansikt»

– Vi våknet med et sjokk. Det var noe i bygda vår som de fleste av oss ikke ante noe om, sier Svein Ludvik Larsen, tidligere prest i Øvre Eiker.

Nazistenes sammenkomst i Øvre Eiker hadde skapt krigsoverskrifter i norske, så vel som europeiske medier. Det ble en vekker for folk i kommunen.

De startet et arbeid mot høyreekstreme krefter som fortsatt er like aktuelt i dag, både i kommunen, i landet og i Europa.

Larsen var en av initiativtakerne da det uka etter nazifesten ble arrangert en spontan protest og fredsmarsj. Da de kom fram til rådhuset, hadde det samlet seg rundt 2.500 mennesker som hørte på appellene om hvilke verdier flesteparten av innbyggerne ønsket.

– Det var en utrolig stor opplevelse. Vi kalte oss selv «Øvre Eiker viser ansikt». Vi ville vise for bygda og hele Norge at vi sto for helt andre verdier enn det som ble promotert i nazikonserten.

Nynazistene konfrontert med jødeutryddelse

Fredsmarsjen hadde sådd tanker om at det var viktig å gi ungdommene mer kunnskap.

Allerede i januar året etter reiste de første ungdomsskoleelevene til de tyske nazistenes største konsentrasjonsleir i Auschwitz. Der ble mellom 1,1 og 2 millioner mennesker drept, flesteparten av dem jøder.

Om bord på bussen var også fire ungdommer som tilhørte det høyreekstreme miljøet i Hokksund. De fire hadde blitt med frivillig. Nasjonalistene, som de kalte seg, ønsket ikke å la seg intervjue av NRKs team som var med på turen.

De fleste av ungdommene var tydelig preget av alvoret da de besøkte dødsleiren. Da ungdommene samlet seg for å legge ned en krans foran dødsmuren der tusenvis ble skutt, satt tårene løst.

En av jentene på turen trodde de sterke inntrykkene også satte sitt preg på de fire nasjonalistene.

– En av dem sa til meg at dette var hardt. Så jeg tror at det ble vekket noe i dem også, og at de begynte å skjønne litt.

Kommunen ville motarbeide høyreekstremisme

Turen til Auschwitz ble starten på et årelangt toleransearbeid. Det å skape gode holdninger blant ungdommen skulle gå som en rød tråd i alt kommunen gjorde.

– Et enstemmig kommunestyre sa at et verdimanifest skulle forplikte kommunens virksomhet. Toleranse, respekt og ansvar var fellesnevneren i dette arbeidet, sier tidligere ordfører i Øvre Eiker, Anders B. Werp (H).

I alle de 25 årene etter nazikonserten har ungdomsskoleelevene i kommunen vært på tilsvarende turer.

Werp mener det er viktig at kommunen fortsetter det holdningsskapende arbeidet.

– Ringvirkningene vil være forebyggende i seg selv. Vi er en kommune som aktivt har tatt et standpunkt, og bokstavelig talt viser intoleransen ansiktet, sier Werp.

Les også:

• – Jeg er rørt over hvor mange som kom
• Demonstrerte mot «homolobbyen» i Kristiansand

Sidestiller trusselen fra høyreekstreme og islamister

I PST sin årlige, åpne trusselvurdering slår de fast at høyreekstremisme og ekstrem islamisme utgjør de største terrortruslene mot Norge i 2020. Trusselvurderingen kom i februar. Ifølge PST er det «mulig» at det finnes personer i begge disse miljøene som vil forsøke å gjennomføre et terrorangrep det neste året.

I trusselvurderingen vises det til at antallet terrorhandlinger i Vesten gjennomført av høyreekstreme doblet seg i 2019, sammenlignet med året før.

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sa til NRK at det har vært en klart negativ utvikling blant høyreekstreme i Norge i løpet av fjoråret. Ifølge PST begynte dette med terroraksjonen på New Zealand i mars 2019.

– Vi ser at manifestet til terroristen har spredt seg. Vi har hatt eksempler på terrorhandlinger i Norge, og vi ser økt aktivitet på internett og lukkede chattenettsteder, sier Sjøvold til NRK.

– Tok dårlige valg

I år er det 75 år siden andre verdenskrig og 25 år siden nazikonserten. I Øvre Eiker er det fortsatt etterdønninger etter sommeren 1995. For fem år siden ble det malt hakekors og SS-symbol på rådhuset, og NRK er kjent med at en barnehage i kommunen for bare noen uker siden ble tagget med blant annet hakekors.

– Disse holdningene lever dessverre fortsatt. Mange lar seg fascinere av å skape splittelse, og å være mot de holdningene vi sto for i 1995, sier tidligere prest i kommunen, Svein Ludvig Larsen.

NRK har vært i kontakt med to som i sin ungdom var med i nynazistmiljøet på 90-tallet. Vi har anonymisert dem, av hensyn til dem selv og deres nære. De var med da den mye omtalte konserten ble arrangert.

– Vi skjønner selvfølgelig i ettertid at folk ble redde og noen provoserte av måten vi kledde oss på og av meningene våre. Men vi var unge og tok dårlige valg som fikk store konsekvenser både for oss og andre.

De kalte seg nasjonalister og mente innvandring var en trussel mot Norge, og de likte ikke narkomane. I deres miljø var det mye alkohol, festing og slåsskamper.

På 90-tallet ble en av dem dømt for drapsforsøk, den andre for grov vold. De har begge sonet sine dommer. Begge forteller at de angrer på voldsbruken.

– Vi gikk aldri inn for å yppe til bråk. Vi gikk på ungdomsskolen og ble med i miljøet frivillig og uten tanke på framtida. Men vi skylder ikke på noen. Selv om vi angrer på at vi gikk inn i det, sier de to.